En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
11 saker
Side 1 av 1
Prosjektet ved Universitetet i Oslo ble vedtatt i 2018, og etter innlemming av Oslo universitetssykehus i 2021 og prisvekst er kostnadsrammen i 2026 mer enn doblet. Staten må dekke årlig husleie fordi UiO ikke har råd til å flytte inn, og Statsbygg har hatt prosjektansvaret mens Stortinget flere ganger har måttet øke bevilgningene.
Det nasjonale 22. juli-minnestedet ved Utøyakaia fikk en kostnadsramme som økte fra 512,6 til 715,5 millioner kroner.
Staten brukte til sammen 13,8 millioner kroner på 22. juli-minnesmerkene som skulle lages, blant annet det avbestilte «Memory Wound».
Kunstrammen for byggetrinn 1 i det nye regjeringskvartalet ble ved byggestart i 2021 satt til 89 millioner kroner, senere prisjustert.
Da Statsbygg pusset opp Slottet, regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården i Trondheim, undervurderte de kompleksiteten og de antikvariske kravene. For Slottet alene kunne 142,8 millioner kroner i merkostnader tilskrives prosjektering og sju entrepriser avregnet etter medgått tid.
Statsbygg bruker rundt 80 prosent av utgiftene sine – om lag 13 milliarder kroner i 2024 – på anskaffelser. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at rutinene gjør det vanskelig å etterprøve om de som deltok i innkjøpene var habile, og at egne rutiner ble brutt i 36 prosent av de kontrollerte anskaffelsene.
Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy vokste fra en ramme rundt 2,4 milliarder til om lag 3,77 milliarder kroner.
Statsbyggs livsvitenskapsbygg for Universitetet i Oslo vokste fra en ramme på 6,1 milliarder til 13,3 milliarder kroner.
Bare det å utsette havforskningssenteret i Trondheim ble anslått å koste rundt 900 millioner kroner.
Prosjektet har vokst fra et anslag på 3–6 milliarder etter 22. juli til et totalanslag på 53,5 milliarder kroner.
Nordens største kunstmuseum ble forsinket og endte på rundt 6,15 milliarder kroner da det åpnet i 2022.