Statsbygg kjøper for 13 milliarder i året – men kan ikke dokumentere at innkjøperne var habile | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2025
Statsbygg kjøper for 13 milliarder i året – men kan ikke dokumentere at innkjøperne var habile
Statsbygg bruker rundt 80 prosent av utgiftene sine – om lag 13 milliarder kroner i 2024 – på anskaffelser. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at rutinene gjør det vanskelig å etterprøve om de som deltok i innkjøpene var habile, og at egne rutiner ble brutt i 36 prosent av de kontrollerte anskaffelsene.
calendar_todayPublisert: 8. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 3 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng70Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Statsbygg kjøper for rundt 13 milliarder i året — men kan ikke vise at innkjøperne var habile. Hvordan kan en av statens største innkjøpere føre regnskap når halvannet tusen anskaffelser ikke har ordentlig sporbarhet?
Tallene i saken
Om lag 80 prosent av Statsbyggs totale utgifter brukes på anskaffelser, rundt 13 milliarder kroner i 2024.
Egen etterlevelse av habilitetsrutiner manglet i 36 prosent (104 av 343) av de kontrollerte anskaffelsene.
Om lag 1 000 anskaffelser til en samlet verdi av 255 millioner kroner manglet referanse til underliggende dokumentasjon.
Kilden: Riksrevisjonens Dokument 3:9 (2024–2025), offentliggjort april 2025. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: internkontrollen må skjerpes.
Større kjøp — svak sporbarhet
Statsbygg står for kjøp av store beløp: om lag 13 milliarder kroner i 2024. Samtidig peker Riksrevisjonen på at rutiner og systemer gjør det vanskelig å etterprøve om ansatte som har deltatt i anskaffelsesprosessen faktisk var habile.
Det betyr at en betydelig del av statens innkjøp mangler lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at beslutninger er gjort i tråd med habilitetsreglene. Ikke et bra utgangspunkt når beløpene er så store.
Rutinebrudd i praksis
Riksrevisjonen fant at egne rutiner for habilitetsdokumentasjon ikke ble etterlevd i 36 prosent av en kontrollert utvalgs anskaffelser (104 av 343). I tillegg manglet rundt 1 000 anskaffelser referanse til underliggende dokumentasjon — for til sammen 255 millioner kroner i perioden januar 2023 til mai 2024.
Det er forskjell på teoretiske regimer og regnskap som faktisk gir sporbarhet. Her viser revisjonen at praksis ikke samsvarer med rutinene.
Samfunnskostnader som følger av dårlig dokumentasjon
Manglende etterprøvbarhet kan gi flere typer samfunnskostnader: svekket tillit til offentlige innkjøp, økt ressursbruk ved etterkontroller, vanskeliggjort ansvarlig ledelse og større risiko for feilvurderinger i store bygge- og driftssprosjekter.
Det betyr ikke nødvendigvis at noe kriminelt har skjedd, men at systemet er dårlig helhetsutredet og sårbart for feil. Det kan føre til at tid og penger brukes på å rydde opp i etterkant i stedet for å levere bedre bygg og tjenester.
Effekt eller bare flytting av problemer?
Hvis habilitet ikke kan etterprøves, gir ikke bedre dokumentasjon i seg selv mer verdi i byggene — men den gir bedre beslutningsgrunnlag og reduserer usikkerhet. Uten dokumentasjon er det vanskelig å vite om tiltaket faktisk reduserer risiko eller bare flytter den til senere kontroller.
Hva rapporten ikke har vurdert grundig nok (ifølge funnene)
Helhetlig konsekvens for prosjektgjennomføring og fremtidig drift.
Hvor mye tid virksomheten og eksterne brukte på å rette opp manglende dokumentasjon.
Alternativer for teknisk løsning som sikrer sporbarhet uten å gjøre prosessen tungrodd.
Enklere og bedre alternativer
Enklere, digital og obligatorisk sporbarhetslogg for habilitetsvurderinger.
Klarere ledelsesansvar og løpende oppfølging av etterlevelse — slik Riksrevisoren etterlyser.
Risiko‑baserte stikktester og opplæring, fremfor bare flere papirskjemaer.
En liten advarsel til slutt: det å kreve dokumentasjon er ikke byråkrati for byråkratiets skyld — det er forsikring for fellesskapets penger. Og forsikring fungerer best før man trenger den, ikke etterpå.
Når staten kjøper for milliarder uten sporbar habilitet, betaler fellesskapet prisen — tid for ordentlig internkontroll.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Når du deler ut kontrakter for 13 milliarder i året, er det kanskje greit å kunne vise at de som holdt i pennen ikke satt på begge sider av bordet. Statsbygg klarte det ikke i mer enn hver tredje kontroll. Det trenger ikke bety at noe galt har skjedd – men det betyr at ingen kan bevise at det ikke gjorde det, og i innkjøp er det omtrent like betryggende.
«Statsbygg bryter med sine egne rutiner i 36 prosent av anskaffelsene vi kontrollerte. Her må internkontrollen skjerpes, og det er ledelsens ansvar,» sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
