Stad skipstunnel blir verdens første fullskala skipstunnel — men prislappen har skutt i været siden prosjektet ble vedtatt. Regjeringen ville skrote det i 2025, Stortinget kastet redningsvesten og prosjektet er nå vedtatt og igangsatt.
Tallene i saken
- Verdens første fullskala skipstunnel: Stad skipstunnel.
- Byggherre: Kystverket.
- Opprinnelig vedtatt kostnadsramme: rundt 5 milliarder kroner (2021).
- Nytt kostnadsanslag: 8,6 milliarder kroner (mars 2026). 8,6 milliarder er et anslag, ikke en sluttregning.
- Høsten 2025 var anslaget 9,4 milliarder kroner; statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen gikk da inn for å skrote prosjektet.
- Stortinget avviste regjeringens forslag 14. oktober 2025 og holdt prosjektet i live; bygging er senere vedtatt og igangsatt.
- Kostnad per innbygger: rundt 1550 kroner (beregnet av redaksjonen).
- Kommune/fylke: Stad, Vestland.
Hva skjedde?
Prosjektet startet som et unikt infrastrukturgrep: en skipstunnel gjennom Stadlandet, med Kystverket som byggherre. Kostnadsanslagene har steget markant fra 2021 til mars 2026, og politisk uenighet toppet seg høsten 2025 da regjeringen ønsket å stoppe prosjektet. Stortinget sa nei, og arbeidet er igangsatt.
Hvorfor effekt kan være usikker
At tunnelen blir verdens første fullskala prosjekt er et prestisjeprosjekt — men et anslag er ikke det samme som en sluttregning. 8,6 milliarder kroner er oppgitt som kostnadsanslag i mars 2026; prosjektets reelle kostnad kan ende høyere eller lavere. Modellen for nytte versus pris er kompleks og avhengig av skipstrafikk, drift, vedlikehold og uforutsette geotekniske utfordringer.
Samfunnskostnader å passe på
En anslagsvis regning på 8,6 milliarder kroner binder opp statsressurser som kunne vært brukt på andre samferdselstiltak, beredskap eller vedlikehold. Store byggeprosjekter gir ofte indirekte kostnader: meradministrasjon, lengre tidsbruk, og økte vedlikeholdsutgifter i årene som kommer. Mulige økonomiske gevinster fra kortere seilingsruter må veies mot disse kostnadene.
Hva saken ikke har vurdert (eller i alle fall ikke vist her)
Lite i faktagrunnlaget sier noe om livsløpskostnader, vedlikehold, risiko ved geologi eller detaljplan for drift. Heller ikke alternativer som oppgradering av eksisterende ruter, faseinndelt utbygging, eller strengere risiko- og kostnadsdeling mellom stat og brukere er vurdert i de oppgitte tallene.
Bedre alternativer og anbefalinger
Før store tilleggskostnader låses, bør det kreves åpen dokumentasjon av antakelser i kostnadsanslaget, realistiske risikopåslag, og en sammenligning med alternativer. Faseinndelt utbygging, tydeligere kontraktsstrategi for å begrense prisrisiko, og en gjennomgang av prioriteringer i samferdsel kan gi mer for pengene.
Konklusjon: Verdens første skipstunnel blir en teknisk kuriositet med en kostnadsvekst som krever skjerpet kontroll — 8,6 milliarder er et anslag, og politisk behandling stoppet ikke regningen.