Stad skipstunnel har mer enn doblet seg fra Stortingets ramme før første salve — og endte opp med en prislapp på nivå med en nasjonal småsatsning i ett prosjekt.
Tallene i saken
- Vedtatt kostnadsramme i 2021: 4,09 milliarder kroner.
- Anslag i 2023: over 7 milliarder kroner.
- Toppanslag i 2025: 9,4 milliarder kroner.
- Justert anslag fra Kystverket i 2026: rundt 8,6 milliarder kroner.
- Beløp oppgitt i saken: 8 600 000 000 kr.
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 1550 kroner.
Dobbelt så dyrt — før tunnelen er ferdig
Prosjektet for verdens første skipstunnel ved Stadlandet ble vedtatt med en ramme på 4,09 milliarder kroner i 2021. Siden har kostnadsanslagene steget kraftig: over 7 milliarder i 2023, opp mot 9,4 milliarder i 2025, og så en nedjustering til rundt 8,6 milliarder i 2026 fra Kystverket. Resultatet: prosjektet ligger fortsatt langt over Stortingets opprinnelige ramme.
Lite overraskende, men likevel kostbart
Kystverket har redusert anslaget fra 9,4 til rundt 8,6 milliarder, men det endrer ikke at prosjektet har gått fra en godkjent ramme til nesten det dobbelte. Det betyr en kraftig omdisponering av midler sammenlignet med hva Stortinget opprinnelig godkjente.
Samfunnskostnadene som følger
Når et enkelt samferdselsprosjekt vokser så mye, følger flere mulige kostnader:
- Mindre penger tilgjengelig til andre samferdselsprosjekter eller lokale tiltak i Vestland og resten av landet.
- Risiko for at pågående eller planlagte prosjekter må utsettes eller svekkes for å finansiere overskridelsene.
- Økt politisk og økonomisk oppmerksomhet rundt styring, ansvarsfordeling og kostnadskontroll i store offentlige investeringer.
Disse er resonnementer, ikke kvantifiserte tap — vi bruker kun tallene Kystverket og kildene har gitt.
Effekt eller kostnadsfordeling?
Det er en viktig distinksjon mellom et reelt effektbidrag og ren kostnadsflytting. En høyere byggekostnad betyr ikke automatisk mer nytte per krone. Uten dokumentasjon her på nyttepris eller alternativer, er det uklart om økningen gir tilsvarende mer sikker eller samfunnsnyttig infrastruktur — eller bare dyrere gjennomføring.
Hva saken ikke vurderer
- Samlet økonomisk fordel per skip eller per år — det er ikke angitt i materialet.
- Livsløpskostnader, driftskostnader eller vedlikehold etter bygging.
- Alternativer til tunnel-løsningen som kunne gitt lavere investering eller raskere gevinst.
- Konsekvenser for lokal beredskap, sysselsetting eller næringsliv i nærområdet utover de økonomiske overslagene.
Bedre alternativer som kunne vært vurdert
- Klarere sammenstilling av kostnad versus forventet nytte over tid før videre forpliktelser.
- Trinnvis finansiering eller prøveetapper for å begrense økonomisk eksponering tidlig.
- Åpne sammenligninger med andre tiltak innen samferdsel i samme kostnadsintervall.
Konklusjon: Når et prosjekt mer enn dobler prisen fra vedtak til ferdigskisse, er ikke hovedspørsmålet om tunnelen bygges — det er hvordan offentlig pengebruk og prioriteringer blir styrt og redegjort for.
