Statkraft bygger første vindpark i Peru mens debatten om vannkraftoverskudd ulmer | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Annet
location_onPiura, Peru, Utland
calendar_today2026
Statkraft bygger første vindpark i Peru mens debatten om vannkraftoverskudd ulmer
Statkraft, heleid av den norske stat, bygger sitt første vindkraftprosjekt i Peru — Emma på 72 MW i Piura-regionen, med forventet produksjon på 325 GWh og en kapasitetsfaktor på over 50 prosent. Selskapet har ikke offentliggjort investeringsbeløpet, og satsingen har utløst debatt om hvorvidt overskudd fra norsk vannkraft bør investeres i utlandet.
calendar_todayPublisert: 26. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng–Ikke vurdert
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Statkraft, heleid av den norske stat, bygger sin første vindpark i Peru — samtidig som debatten om hvorvidt overskudd fra norsk vannkraft bør brukes til utenlandsinvesteringer ulmer hjemme.
Tallene i saken
Prosjekt: Emma, Piura-regionen, Peru
Kapasitet: 72 MW
Forventet produksjon: 325 GWh per år
Kapasitetsfaktor: over 50 prosent
Eier: Statkraft (heleid av norske staten)
Investeringsbeløp: ikke offentliggjort (Beløp: 0 kr)
År: 2026
Hva er poenget?
Statkraft sier prosjektet kompletterer selskapets portefølje av vannkraft og sol i Peru og er en del av en internasjonal vekststrategi. Kritikerne svarer at overskudd fra norsk vannkraft — en fellesskapsressurs sikret blant annet gjennom hjemfallsretten — i stedet burde komme norske innbyggere og norske samfunnsoppgaver til gode.
Effekt eller symbolpolitikk i utlandet?
72 MW og 325 GWh er betydelige tall lokalt, og en kapasitetsfaktor på over 50 prosent er teknisk imponerende. Men hvor mye dette betyr for Norge er uklart: investeringsbeløpet er ikke offentliggjort, og Statkrafts egne begrunnelser er strategiske mer enn regnskapsmessige i offentligheten.
Samfunnskostnader som sjelden omtales
Når norske fellesskapsmidler eller overskudd fra norsk vannkraft kanaliseres ut, er det en real mulighetkostnad: mindre direkte inntekter til norske budsjetter, færre midler til innenlandske investeringer eller lavere utbytte til statens formål. Det følger også spørsmål om demokratisk kontroll: hvem beslutter hvilke utenlandsprosjekter som prioriteres?
Hva saken ikke har vurdert godt nok
Kilden opplyser ikke om investeringsbeløpet, avkastningsforventninger, eller hvor mye av overskuddet som eventuelt tilbakeføres til Norge. Det finnes heller ingen offentlig gjennomgang av alternativer — som å bruke midlene til norske fornybarprosjekter, nettforsterkninger eller direkte utbetalinger til fellesskapet. Livsløpsvurdering, transport, nettintegrasjon og lokale sosioøkonomiske konsekvenser i Peru er heller ikke belyst i oppsummeringen.
Bedre alternativer og krav til åpenhet
Før flere prosjekter finansieres av fellesskapets midler, bør det kreves åpenhet om investeringsbeløp, forventet avkastning og regnskapsføring av overskudd. Sammenligninger med innenlandske alternativer bør ligge på bordet. Dersom mål er global klimanytte, må livsløpsutslipp, lokale konsekvenser og reell tilleggseffekt dokumenteres — ikke bare strategiske vekstambisjoner.
Hvis fellesskapets kraftinntekter skal brukes internasjonalt, må det skje med klar politi, åpenhet og god grunn — ikke i mørket under en merkelig linje i regnskapet.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Når fellesskapets kraftinntekter får internasjonal reiserute, kan man håpe de tar med seg et postkort tilbake — eller i det minste en god forklaring.