Tiårelang strid om skiløype i Gjevilvassdalen – utredning på utredning | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Idioti og vanviddwarningIdioti
location_onOppdal, Trøndelag
calendar_today2025
Tiårelang strid om skiløype i Gjevilvassdalen – utredning på utredning
I Gjevilvassdalen har konflikten mellom langrennsløype og vinterbrøyting av privat vei vært behandlet i jordskifteretten, Frostating lagmannsrett og Høyesterett. En toårig utredning ble avsluttet høsten 2025, kommunens reguleringsarbeid ble lagt fram som et millionbeløp, og rettskraftige saksomkostninger ble slått fast i 2020.
calendar_todayPublisert: 14. september 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 4 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng72Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Tiårelang byråkratisk runddans om én skiløype: utredning på utredning, domstoler og millionregninger uten en klar, sluttstrek.
Tallene i saken
2,5 millioner kroner i rettskraftige saksomkostninger (Frostating lagmannsrett, 2020)
Høyesterett 1. juni 2018 opphevet veilagets vedtak; saken gjaldt vei, brøyting og bruksrett (4 av 5 dommere mente bruksrett omfattet vinterkjøring)
Saken er behandlet i jordskifteretten, Frostating lagmannsrett og Høyesterett
En toårig utredning ble avsluttet høsten 2025
Kommunedirektørens innstilling 24. september 2025: løypa bør legges på Gjevilvassveien fra Osen til Gjevilvasshytta, ikke fra Grøtsetra; alternativ løsning kan fortsatt velges av politikerne
Kostnaden for reguleringsarbeidet ble presentert som et millionbeløp 30. september/1. oktober 2025
Ny konsekvensutredning ble levert i 2026
Utredning på utredning
Tiår med konflikt har ført til nøyere sagt mange runder med utredninger og rettsavgjørelser. Resultatet er ikke en avklaring av løypevalget, men flere rapporter, et politisk veivalg lagt fram av kommunedirektøren og fortsatt åpne politiske beslutninger.
Hvorfor effekten er usikker
Høyesterettsavgjørelsen fra 2018 handlet om veirett og brøyting, ikke om hvor skiløypa skal gå. Det betyr at langvarig rettsbehandling har ryddet i bruksrettsregelen, men ikke nødvendigvis løst den praktiske interessetvisten om trasevalg. Nyere utredninger og reguleringskostnader har derfor stor sannsynlighet for å handle om detaljer og prosedyrer mer enn om en entydig «løsning» for brukerne.
Samfunnskostnader og skadevirkninger
Saksomkostninger på 2,5 millioner kroner som ble rettskraftig i 2020 er dokumentert. I tillegg har kommunen brukt tid og penger på minst én toårig utredning, reguleringsarbeid som beskrives som et millionbeløp, og en ny konsekvensutredning i 2026. Slike gjentatte prosesser binder kommunal planleggingskapasitet, øker administrasjonskostnader og kan svekke tilliten mellom grunneiere, frivillige løypeforeninger og kommunen. Kostnadene kan i praksis flytte ressurser fra vedlikehold og drift til lange prosesser.
Hva saken ikke har vurdert eller synliggjort
Flere sentrale spørsmål mangler klar dokumentasjon i offentlig tilgjengelige kilder: samlet totalkostnad for alle utredninger, full regnskapssammenheng mellom saksomkostninger og reguleringskostnader, og en helhetlig vurdering av alternativer som raskere konfliktløsning eller midlertidige avtaler. Det er også uklart hvilke konsekvenser ulike løsninger har over livsløpet til løypa og veien.
Mer effektive alternativer
Enkelte grep kunne korte ned tid og kostnader: tidlig, forpliktende mekling mellom partene; politisk vedtak med klare kriterier for trasevalg; målrettet, kost-/nytteorientert utredning i stedet for repetisjon av komiteer og rapporter. Åpenhet om totale kostnader ville også gi folkevalgte bedre grunnlag for å prioritere.
Konklusjon: Tiår med rettslig og administrativ runddans har kostet millioner i saksomkostninger og utredninger — uten at én tydelig, endelig løsning foreligger.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Denne byråkratiske runddansen gjør at en enkel skiløype ser ut til å ha samlet mer papirarbeid enn snø.