Helseplattformen — et nasjonalt storprosjekt som skulle modernisere journalene — endte opp som en dyr og trøblete utrulling i Midt-Norge: budsjettet sprakk, ansatte meldte om alvorlige feil, og riksrevisjonen ga prosjektet sin sterkeste kritikk.
Tallene i saken
- Opprinnelig budsjett: 4,1 milliarder kroner
- Kostnad i 2024: minst 6,6 milliarder kroner
- Rapportert budsjettsprekk: 2,5 milliarder
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 1189 kroner
- Kritikernoter: Riksrevisjonen kalte prosjektet «sterkt kritikkverdig». Helsetilsynet mente pasientsikkerheten var truet etter innføring ved St. Olavs hospital.
Det flommer over — men hva fikk vi for pengene?
Prosjektet vokste fra 4,1 til minst 6,6 milliarder kroner. Samtidig meldte ansatte om alvorlige feil etter innføringen ved St. Olavs hospital i november 2022. Helsetilsynet vurderte pasientsikkerheten som truet. Riksrevisjonen fulgte opp i 2024 med prosjektets sterkeste kritikk: «sterkt kritikkverdig». Det er en samlet tilbakemelding som peker på både leveranse- og styringssvikt.
Samfunnskostnader som blir lett å overse
Når et IT-prosjekt blåser opp med 2,5 milliarder kroner i tillegg til opprinnelig budsjett, koster det mer enn penger: det kan gi forsinket pasientbehandling, ekstra arbeid for helsepersonell og ressurser bundet i opprydding i stedet for pasientrettet tilbud. Investeringer som skal hjelpe effektiviteten, kan i stedet føre til merarbeid og frustrasjon i klinikken.
Effekt eller bare kostnadsoverføring?
Det er uklart om merutgiftene gir tilsvarende bedre funksjonalitet eller sikkerhet. Kritikken fra Riksrevisjonen og varsler fra ansatte tyder på at systemets problemer ikke bare er regnskapsmessige, men reelle i drift. Dermed kan store offentlige midler ha flyttet kostnader rundt i systemet fremfor å løse kjerneproblemene.
Hva saken ikke har belyst nok
Lite i oppsummeringen sier noe om totale livsløpskostnader, alternative løsninger eller omfanget av importert programvarekompetanse kontra lokal utvikling. Transport, opplæring, integrasjoner med andre systemer og langsiktig støtte er sentrale elementer som må med i en helhetsvurdering, men som lett blir oversett i budsjettdebattens hete.
Bedre veivalg
Før store IT-prosjekter skyter i været bør det ligge igjen dokumenterte tester i klinisk drift, trinnvis utrulling, tydelig ansvar for styring og krav til beredskap ved feil. Mer dialog med ansatte i forkant og uavhengige prøvedriftene kunne avverget mye av den kritikken som nå står på trykk.
Konklusjon: Et system som kostet milliarder, men stilte flere spørsmål enn svar — regningen betales av helsevesenets drift og tillit.
