Langs den trafikkerte fylkesveien på Undheim i Time kommune hadde bygda i årevis ventet på fylkeskommunens planer om en gang- og sykkelvei til 20–30 millioner kroner. I stedet tok lokale ildsjeler og bønder saken i egne hender: de brukte om lag 2,4 millioner kroner av egen lomme og la ned betydelig dugnadsinnsats for å bygge en 2,6 kilometer lang tursti, slik at barn og andre myke trafikanter slapp å gå i selve veikanten. Løsningen ble så omtalt at den fikk sitt eget navn – «Undheimsmodellen».
Turstien ble anlagt uten tillatelse fra fylket, og etter hvert kom motkravet. Rogaland fylkeskommune krevde at alle de 70 lysmastene langs stien måtte byttes ut, til en kostnad på om lag 3 millioner kroner for Time kommune. Begrunnelsen var at mastene har en lysstyrke som ikke er tilpasset bilistenes snittfart: selv om det er 60-sone på stedet, kjører bilistene i gjennomsnitt rundt 70 kilometer i timen, og da oppfyller ikke mastene de nye kravene. Alternativet fylkeskommunen skisserte, var at den dugnadsbygde grusveien måtte fjernes.
Ordfører Andreas Vollsund (H) kalte det totalt urimelig å måtte betale 3 millioner kroner fordi folk bryter fartsgrensen. «Jeg trodde lover og regler var det vi skulle forholde oss til», sa han, og foreslo tørt at man kanskje måtte «lage et traktortog på Jæren som kan kjøre fram og tilbake for å få snittfarten ned». Et enstemmig kommunestyre i Time nektet å godta kravet.
Etter mye medieomtale endte saken med at Rogaland fylkeskommune høsten 2025 selv bevilget rundt 3 millioner kroner fra trafikksikkerhetsmidlene til nye, godkjente lysmaster – slik at regningen verken havnet hos kommunen eller den lokale dugnaden. Da hadde man brukt over et år og betydelige ressurser på en konflikt som i praksis handlet om at et trygt, folkefinansiert gangtilbud måtte oppgraderes fordi bilistene kjørte for fort.
