Ryfast doblet prislappen fra 5,22 milliarder til 11,1 milliarder – og det er bilistene som sitter igjen med regningen.
Tallene i saken
- Opprinnelig kostnadsanslag ved Stortingets vedtak i 2012: 5,22 milliarder kroner.
- Opprinnelig bompenger planlagt: 4,848 milliarder kroner.
- Sluttprognose (2023-kroner): 11,1 milliarder kroner.
- Fordeling av sluttprognose: bompenger 8,7 milliarder, staten 2 milliarder, lokale tilskudd 0,4 milliarder kroner.
- Økning grunnet endring i merverdiavgiftsfritaket fra 2013: om lag 2 milliarder kroner.
- Kostnad per innbygger i Norge (ferdig utregnet): rundt 2000 kroner.
Dobling – og bompenger som hovedbetaler
Prosjektet startet med en prislapp på 5,22 milliarder. Sluttprognosen er 11,1 milliarder. Mesteparten av merutgiftene er plassert på bompengene: 8,7 milliarder av sluttregningen bæres av bilistene og lokal finansiering. Det er en klar forskyvning av kostnad fra opprinnelig plan til brukernes lommebok.
Hva drev kostnadene opp?
Den konkret oppgitte kostnadsdriveren er tapet av merverdiavgiftsfritaket for veitjenester fra 2013, som alene økte prosjektregningen med om lag 2 milliarder kroner. Prosjektet fikk heller ikke ferjeavløsningsmidler fordi vedtaket kom tidligere enn ordningen. Prop. 59 S (2021–2022) justerte kostnadsrammen til 9 172 millioner kroner i et forlik med entreprenør.
Imponerende teknisk – usikker samfunnsnytte
Ryfylketunnelen er teknisk imponerende: en 14,4 km lang undersjøisk tunnel som ved åpning var verdens lengste og dypeste i sin kategori. Men høyere kostnader og tung bompengefinansiering reiser spørsmål om netto samfunnsnytte: mye av ekstrakostnaden betales av lokale trafikanter, og det er uklart hvor mye ekstra nytte de økte utgiftene faktisk gir utover det som var planlagt.
Samfunnskostnader som ikke står i regnestykket
Store overskridelser kan gi indirekte konsekvenser: økt økonomisk press på lokale budsjetter, høyere bompengebelastning for pendlere og næringstrafikk, og mulig vridning i prioritering av andre infrastrukturprosjekter. Oppgitte dokumenter omtaler ikke livsløpskostnader, økte transportkostnader for næringsliv eller hvordan endrede bompengesatser kan påvirke lokal transportadferd.
Hva mangler i debatten?
De tilgjengelige opplysningene viser ikke om alternative tiltak ble tilstrekkelig vurdert: omlegging av kontrakter, strengere budsjettmarginer tidlig i planfasen eller andre finansieringsmodeller som i mindre grad belaster bilistene. Heller ikke helhetlige vurderinger av transportbehov, miljøpåvirkning over livsløpet eller konsekvenser for lokal næringslivskonkurranseevne er tydelig belyst.
Bedre alternativer
Mindre risikofylt planlegging og krav om større buffer i tidlige kostnadsanslag kunne redusert sannsynligheten for slike overskridelser. Flere alternativvurderinger og mindre direkte bompengeavhengighet ville ha flyttet byrden bort fra lokale brukere. Når staten dekker deler av overskridelsen, bør offentligheten få klarere redegjørelse for hva som faktisk førte til kostnadsveksten.
Konklusjon: Ryfast ble dobbelt så dyrt – og bilistene betaler mest.
- Virksomhet/etat: Statens vegvesen
- Kommune: Stavanger
- Fylke/region: Rogaland
- År: 2023
- Kategori: Budsjettoverskridelser
- Beløp: 11 100 000 000 kr
- Kilder: Dokument 8:117 S (2023–2024); Prop. 59 S (2021–2022); skriftlig spørsmål og svar om sluttprognose for Ryfast
