Sykkelhotell til fem millioner – 29 abonnenter
Sykkelhotellet på Rosenholm ved Holmlia i Oslo kostet fem millioner kroner, men hadde bare 29 abonnenter kort tid etter åpningen.

Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ingen dokumentert sprekk
Sykkelhotellet på Rosenholm ved Holmlia i Oslo kostet fem millioner kroner, men hadde bare 29 abonnenter kort tid etter åpningen.

Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ingen dokumentert sprekk
Sykkelhotell for fem millioner – men nesten ingen som bor der. Et fem millioner kroner dyrt anlegg ved Rosenholm sto klart, og kort tid etter åpningen var det bare 29 abonnenter.
Tallene i saken
Bymiljøetaten i Oslo bygde et lukket, overvåket sykkelhotell ved kollektivknutepunktet Rosenholm. Resultatet i starten: et fem millioner kroners bygg med lav oppslutning – bare 29 abonnenter kort tid etter åpningen i 2019. Det ser riktig flott ut på bildet, men brukes ikke av folk i samme grad.
Tiltaket har et tydelig mål: trygg sykkelparkering ved knutepunktet. Når bruken i oppstarten er så lav, blir nytten mer teoretisk enn reell. Investeringen per bruker er uforholdsmessig høy, noe som reiser spørsmålet om dette først og fremst er symbolpolitikk framfor praktisk tjeneste.
Fem millioner offentlige kroner bindes opp i ett anlegg. Det reduserer handlingsrommet for andre lokale samferdselsprosjekter eller flere, mindre tiltak nær brukerne. Hvis tiltaket ikke blir brukt, er gevinsten regnskapsmessig fremfor operativ.
Få brukere i starten tyder på at prosjektet kanskje ikke løser problemer som sykkeltyveri eller parkeringspress, men kan skyve kostnaden over på sykkeleiere som velger private løsninger eller annen parkering. Prosjektet kan derfor ha begrenset reell effekt på målene det skal nå.
Faktaene gir ikke tall for hvordan brukertall utviklet seg etter oppstart, drifts- og vedlikeholdskostnader, livsløpsvurderinger eller effekter på sykkeltyveri og transportmønster. Det er heller ikke dokumentert om brukerne ble hørt i planleggingsfasen.
Før man satser millioner på enkeltanlegg, kan kommunen prøve flere og rimeligere stativer, midlertidige testløsninger, målrettet rekruttering av brukere eller flere små anlegg der folk faktisk bor og ferdes. Flere små tiltak kan gi større total effekt enn én stor, låst garasje – med mindre formålet var gode pressebilder.
Konklusjon: Fem millioner i mur og metall ser imponerende ut – men med bare 29 abonnenter i starten bør man spørre om dette var god bruk av fellesskapets penger.
Virksomhet/etat: Bymiljøetaten, Oslo kommune
Kommune/fylke: Oslo
År: 2019
Kategori: Samferdsel
Beløp: 5 000 000 kr
KOMMENTAR: Fem millioner kroner og 29 abonnenter blir over 170 000 kroner per syklist. For den summen kunne hver av dem nesten fått en elsykkel med sjåfør.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.