Norge ga 370 000 kroner til at teatergruppen Teatro Avenida i Mosambik laget radioteater om koronaviruset – et prosjekt NRK Debatten brukte som eksempel på kuriøs bistandsbruk, mens Norad sier radio er effektivt der folk verken kan lese eller har råd til TV.
Tallene i saken
- Beløp: 370 000 kroner
- Tiltak: «Production Radio Theatre Plays on Covid-19» (avtale MOZ-20/0009)
- Utførende: Teatro Avenida, Mosambik
- Periode: 2020–2022
- Forsvar: Norad: radio + «infotainment» når folk som ikke kan lese eller har råd til TV
- Omtalt i: NRK Debatten (2. mai 2024)
Hva skjedde
Norge bevilget 370 000 kroner via Norad/UD til Teatro Avenida for å produsere radioteater om koronaviruset i Mosambik i perioden 2020–2022. Prosjektet hadde som mål å spre informasjon om hvordan folk kunne unngå smitte. NRK Debatten løftet prosjektet fram som et eksempel på uvanlig bistandsbruk; Norad svarte med at radio når målgrupper som ikke får informasjon gjennom skrift eller TV.
Effekt eller symbolpolitikk?
Radioteater kan nå lyttere uten leseferdigheter eller TV-tilgang, noe Norad peker på. Men saken viser også en type bistand som lett oppfattes som symbolpolitikk: et kulturtiltak finansiert som smitteinformasjon. For en utenforstående ser det ut som at kulturstøtte og folkeopplysning glir sammen. Det kan gi reell nytte, men også oppleves som en uvanlig kanal for offentlige midler.
Samfunnskostnader og mulige ulemper
Bruken av 370 000 kroner på ett radioprosjekt har konsekvenser ved at midlene ikke kunne brukes til andre tiltak. Det kan føre til tapte muligheter som mer direkte helserelatert opplæring, støtte til helsevesenet, eller andre kommunikasjonskanaler. Prosjektet kan ha begrenset rekkevidde dersom det ikke er fulgt opp med distribusjon, lokal språktilpasning eller måling av faktisk adferdsendring.
Hva saken ikke vurderer
Kilden opplyser ikke om hvor mange lyttere radioteateret nådde, om budskapet førte til endret atferd, eller hvordan effekt ble evaluert. Det er heller ikke oppgitt sammenligninger med andre informasjonskanaler eller alternativer i samme kontekst. Vi får ikke vite om prosjektet var den mest kostnadseffektive måten å nå målgruppen på, eller hvordan produksjonen forholder seg til bredere pandemitiltak i Mosambik.
Bedre alternativer å vurdere
Første steg burde være å dokumentere effekt: hvor mange nådde sendingene, og førte de til ønsket atferd? Hvis ikke, bør tiltak kunne justeres eller pengene kanaliseres til dokumenterte metoder: lokale helsearbeidere, mobile kampanjer, enkle trykte brosjyrer der mulig, eller samarbeid med eksisterende radiokanaler for bredere spredning. Kultur kan være et godt virkemiddel, men det bør kombineres med klare måleparametre.
Kort sagt
Prosjektet kan ha hatt verdi i enkelte lokalsamfunn, men 370 000 kroner brukt på radioteater som koronavarsling reiser legitime spørsmål om kostnadseffektivitet, dokumentert effekt og prioritering av begrensede bistandsmidler. Litt teater kan være både trøst og informasjon – men offentlig støtte bør tåle en ekstra runde med spørsmål fra publikum.
Offentlig penger fortjener klar dokumentasjon: hva nådde vi, og hvorfor var dette best?
