Planene for Nye Oslo-sykehus har vokst fra en vedtatt ramme på 39 milliarder kroner til et anslag på 64 milliarder — men 64 milliarder er et anslag for et pågående prosjekt, ikke en endelig kostnad.
Tallene i saken
- Ved vedtaket i 2022: 36 milliarder kroner i 2021-priser
- Oppjustert ramme: 39 milliarder kroner i 2022-priser
- OUS oppga samlet tall for drift og investering: 45,2 milliarder kroner
- Med usikkerhetsbuffer ble anslaget ifølge NRK over 50 milliarder kroner
- Aftenposten i juni 2026: prosjektet kan koste 64 milliarder kroner (anslag)
- Grunnsteinen på Nye Rikshospitalet ble lagt 16. april 2026; Ullevål sykehus legges ned
- Virksomhet: Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus (OUS)
- Kostnad per innbygger (redaksjonens beregning): rundt 11532 kroner
Hva skjer?
Helse Sør-Øst RHF og OUS bygger Nye Aker og Nye Rikshospitalet i Oslo. Prosjektet ble godkjent med en ramme i 2022, men media meldte i juni 2026 at kostnadsanslag nå kan være 64 milliarder kroner. Det er viktig å understreke: 64 milliarder er omtalt som et anslag, ikke en endelig eller påløpt kostnad.
Hvorfor er anslaget usikkert?
Store byggeprosjekter endrer tall underveis. Anslaget på 64 milliarder reflekterer en pågående prosess, med usikkerhet knyttet til priser, detaljprosjektering og uforutsette forhold. At ulike kilder samtidig nevner 45,2 milliarder for drift og investering eller mer enn 50 milliarder med buffer, illustrerer at tallene har beveget seg og at prosjektets sluttkostnad fortsatt er uavklart.
Potensielle samfunnskostnader
Høye anslag betyr at offentlige midler bindes opp. Det kan gi færre midler til andre helseprosjekter, vedlikehold eller kommunale tjenester. Nedleggelsen av Ullevål flytter tjenestetilbud og arbeidsplasser, med omstilling og transportkonsekvenser for ansatte og pasienter. Høyere byggepris kan også gjøre prosjektet mer sårbart for forsinkelser og budsjettjusteringer.
Hva er ikke vurdert eller uklart i offentligheten?
Full livsløpskostnad for bygg og drift, transportkostnader for pasienter og ansatte, konsekvenser for lokal sysselsetting på kort og lang sikt, og alternativer til nybygg (oppgradering av eksisterende bygningsmasse) er ikke entydig belyst i de nevnte tallene. Det er også uklart hvilke deler av anslagene som gjelder investering versus langvarig drift.
Bedre alternativer og krav
Det trengs mer åpenhet og en uavhengig gjennomgang av kostnadsgrunnlaget før prosjektet låses ytterligere. Faseinndeling, strengere kostnadskontroll, krav om livsløpsanalyse og reell sammenligning med oppgradering av eksisterende anlegg er mer fornuftige styringsverktøy enn å akseptere brede anslag som endelige sannheter.
Konklusjon: At anslaget har steget fra en ramme på 39 milliarder til et omtalt anslag på 64 milliarder peker på stor usikkerhet — 64 milliarder er foreløpig et anslag, ikke en sluttregning.