Da Helse Sør‑Øst i desember 2022 vedtok å bygge Nye Rikshospitalet og Nye Aker, var den offisielle rammen 36 milliarder — men regnskapet og vanlige usikkerhetsbuffere peker mot en prislapp på over 50 milliarder kroner.
Tallene i saken
- Offisiell økonomisk ramme ved vedtak (januar 2021‑priser): 36 milliarder kroner.
- Oppjustert ramme i annen styresak (juni 2022‑priser): 39 milliarder kroner.
- Oslo universitetssykehus oppgir samlet kostnad (drift + investering) uten usikkerhetsbuffer: 45,2 milliarder kroner.
- Rådgiver Atkins anslo usikkerhet til over 5 milliarder kroner; NRK beregner dermed at prislappen passerer 50 milliarder kroner.
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 8 144 kroner.
- Vedtaket falt mot stemmene til de ansattes representanter (Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet).
- Statsbyggs sjef pekte på at den økonomiske risikoen var undervurdert.
Hva skjer egentlig?
Helse Sør‑Øst vedtok et gigantprosjekt med offisiell ramme på 36 milliarder, men egne tall fra Oslo universitetssykehus og eksterne usikkerhetsestimater viser at regningen reelt er mye høyere. Når rådgiverne anslår mer enn 5 milliarder i usikkerhet, gir det et samlet regnestykke som etter NRKs beregning «passerer 50 milliarder». Det er forskjellen mellom politisk rammeverk og hva regnskapet sannsynligvis vil kreve.
Effekt vs. regnskapsmessig realitet
Planen erstatter gamle bygg og tar høyde for drift og investering samlet, men den offisielle rammen inkluderte verken usikkerhetsbuffer eller kjøp av tilleggstomt på Aker. Det gjør at den oppgitte summen underkommuniserer økonomisk risiko. Statsbyggs sjef advarte også om at risikoen var undervurdert — et kompetent ekko fra fagmiljøet.
Samfunnskostnader å tenke på
Store byggeprosjekter binder kapital og kapasitet i flere tiår. Høyere faktiske kostnader kan bety mindre penger til annen helsetjeneste, utsettelser av vedlikehold andre steder, eller behov for ekstra bevilgninger fra staten. Prosjektet kan dessuten øke presset på arbeidsmarkedet i byggebransjen og føre til høyere lønnskostnader og knapphet på entreprenører. At vedtaket ble fattet mot de ansattes stemmer, gir også et signal om faglige bekymringer rundt løsninger og prioriteringer.
Flyttes problemene eller løses de?
Å bygge nytt kan løse areal- og funksjonsproblemer i gamle sykehus, men når usikkerhetsbuffere og tilleggstomter ikke er innregnet i rammen, risikerer man at kostnadsøkningen dekkes over tid eller med midler fra andre helseformål. Med andre ord: prosjekteringen lover nye bygg, men kan samtidig flytte kostnader og prioriteringskonflikter inn i framtida.
Hva saken ikke har vurdert grundig nok
Prosjektets samlede livsløpskostnader, transportbehov for pasienter ved ny lokalisering, konsekvenser for lokal beredskap ved nedleggelse av Ullevål, og alternativene til fullstendig nybygg (rehabilitering eller stegvis oppgradering) er ikke dekket i de opplistede tallene. Det samme gjelder en full oversikt over tomtekjøp som fortsatt kan presse kostnadene opp.
Bedre alternativer å vurdere
- Inkluder full usikkerhetsbuffer og tomtekostnader i rammevedtaket før endelig ja.
- Gjør en livssykluskostnadsvurdering og sammenlign mot rehabilitering av eksisterende bygg.
- Sørg for tydelig plan for finansiering uten å svekke løpende helsetjenester.
Konklusjon: Det offentlige vedtok et 36‑milliardersprosjekt på papiret — regnskapet og faglige advarsler peker mot en reell regning som er betydelig høyere, og det er de samme helsebudsjettene som må rydde opp når byggefeberen møter virkeligheten.
