Norge topper verdensstatistikken i raushet – men en stor del av «bistanden» ble brukt i Norge selv. Resultat: milliarder som aldri forlater norsk jord mens andre poster kuttes.
Tallene i saken
- Norge ga 55,7 milliarder kroner i bistand i 2024 (1,02 prosent av BNI).
- Om lag 3,96 milliarder kroner gikk til «Refugees in Norway» i 2024 (7,2 prosent av bistanden).
- Om lag 2,63 milliarder kroner ble ført som administrasjonskostnader (blant annet 1,9 milliarder i Utenriksdepartementet og 0,38 milliarder i Norad).
- Totalt ble over 6,5 milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukt i Norge i 2024.
- Da ODA-godkjente flyktningutgifter økte, ble det blant annet kuttet 185 millioner til sivilt samfunn, 125 millioner til helse, 75 millioner til utdanning, 100 millioner til matsikkerhet og 375 millioner til fornybar energi.
- Kostnad per innbygger: rundt 714 kroner.
Hva skjedde
Regjeringens rapportering til OECD viser at Norge er det eneste landet over én prosent av BNI i bistand. Samtidig tillater OECDs regelverk at visse flyktningutgifter i det første året rapporteres som offisiell bistand (ODA). Resultatet i 2024: nesten 4 milliarder i «Refugees in Norway» pluss om lag 2,63 milliarder i administrasjon er regnet som bistand – penger som i praksis brukes i Norge.
Hvorfor effekten er usikker
At midlene er ODA-godkjent betyr ikke at de når verdens fattigste. Flere humanitære organisasjoner har reagert kraftig og mener praksisen «uthuler bistandens formål». Økningen i innenlandske ODA-utgifter ble fulgt av konkrete kutt i internasjonale bistandsposter, som finnes listet i fakta. Det er derfor grunn til å spørre om den reelle effekten for utviklingsmål er marginal sammenlignet med budsjettets størrelse.
Samfunnskostnader
Å telle innenlandske flyktningutgifter som bistand kan gi symbolverdi internasjonalt, men har klare kostnader: penger som kunne gått til helse, utdanning, matsikkerhet eller fornybar energi internasjonalt er kuttet. Det svekker støtte til sivilt samfunn og prosjekter som norske organisasjoner mener hjelper «verdens fattigste». I tillegg betyr høye administrative poster at en større andel av «bistandsbudsjettet» ikke går til feltarbeid.
Hva saken ikke har vurdert
Tallene viser hva som er rapportert som ODA, ikke nødvendigvis hva som er mest effektivt for global fattigdomsbekjempelse. Det finnes ikke i denne fremstillingen en helhetlig livsløps- eller kost-nytte-vurdering av om å bruke ODA på innenlandske flyktningutgifter gir mer globalt nytteverdi enn alternative utenlandske prosjekter. Transport, indirekte effekter, alternativ finansiering av mottakskostnader og langsiktige konsekvenser for norsk utviklingspolitikk er ikke belyst her.
Bedre alternativer
Hvis målet er størst mulig effekt for verdens fattigste, kunne Norge vurdere å finansiere mottaks- og integreringskostnader utenfor ODA-rammen og heller prioritere direkte internasjonale prosjekter eller lavere administrasjonskostnader. Mer gjennomsiktighet om hvilke kostnader som rapporteres som bistand og konsekvenser av slike valg ville også styrket tilliten.
Konklusjon: Norge betaler store summer og framstår som gavmild – men over 6,5 milliarder kroner av «bistanden» ble brukt i Norge i 2024, noe som reiser reelle spørsmål om prioriteringene i norsk bistandspolitikk.
