Ifølge OECD-tall gjengitt av regjeringen ga Norge 55,7 milliarder kroner i bistand i 2024, tilsvarende 1,02 prosent av BNI – det eneste OECD-landet over én prosent. Samtidig gikk 7,2 prosent av bistanden til flyktningutgifter i giverlandet Norge (in-donor refugee costs). I Norads resultatportal utgjør posten «Refugees in Norway» om lag 3,96 milliarder kroner i 2024, fordelt på Justis-, Barne- og familie-, Kunnskaps-, Helse- og Arbeidsdepartementet. I tillegg føres om lag 2,63 milliarder kroner i administrasjonskostnader (blant annet 1,9 milliarder i Utenriksdepartementet og 0,38 milliarder i Norad) som bistand. Til sammen ble dermed over 6,5 milliarder kroner av «bistandsbudsjettet» brukt i Norge. OECDs regelverk (DAC) tillater at visse flyktningutgifter det første året kan rapporteres som offisiell bistand (ODA), og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har forsvart praksisen som langvarig og noe «andre land også gjør». Men da regjeringen økte de ODA-godkjente flyktningutgiftene, ble det kuttet blant annet 185 millioner til sivilt samfunn, 125 millioner til helse, 75 millioner til utdanning, 100 millioner til matsikkerhet og 375 millioner til fornybar energi. Organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Plan International, Røde Kors og Flyktninghjelpen mener praksisen uthuler bistandens formål, og at verdens fattigste taper.