NAV betalte over 2,3 milliarder kroner for ortopediske hjelpemidler uten å kontrollere fakturaene — og kontrollapparatet var så tynt at det knapt kunne kalles kontroll.
Tallene i saken
- NAV utbetalte i 2024 totalt 2,6 milliarder kroner i stønad til ortopediske hjelpemidler.
- Bare 0,6 prosent av fakturaene ble kontrollert før utbetaling.
- Over 2,3 milliarder kroner ble betalt ut uten fakturakontroll.
- NAV hadde rammeavtaler med 17 ortopediske verksteder.
- Kostnad per innbygger: rundt 414 kroner (beløpet delt på ca. 5,5 millioner innbyggere).
Kontroll som var mer symbol enn sikring
Riksrevisjonen karakteriserte NAVs kontroll som kritikkverdig og i strid med folketrygdloven og statens økonomireglement. Når bare 0,6 prosent av fakturaene sjekkes før pengene sendes ut, er det ikke et kontrollsystem — det er en stol som glaner i havet og håper noe fester seg.
Store penger, liten kontroll — samfunnskostnader
Når milliarder flyter ut uten reell fakturasjekk, kan flere samfunnsproblemer oppstå: sløsing med offentlige midler, svekket tillit til forvaltningen og mulighet for feilutbetalinger som må kreves inn igjen. Det kan gi ekstra arbeid for NAV i ettertid, økte administrative kostnader ved tilbakekreving og uforutsigbarhet for budsjettstyring. At noen hjelpemidler ble betalt før vedtak var fattet — og i enkelte tilfeller etter at søknaden var avslått — understreker sårbarheten.
Effekten kan være marginalt målbar — men ulempene er reelle
Rapporten viser ikke at flere brukere fikk bedre tjenester av rutinesvakhetene. Muligheten for at kostnader flyttes eller at urealistiske reparasjonskrav godtas, er reell. Samtidig betyr ikke svak kontroll nødvendigvis systematisk svindel; men regnskapsmessig er det uholdbart at over 2,3 milliarder gikk ut uten fakturakontroll.
Hva rapporten ikke har vurdert grundig nok
Rapporten peker på kontrollsvikt, men sier mindre om livsløpskostnader for hjelpemidler, transport- og logistikkpåvirkning av rammeavtalene, eller om alternative måter å organisere kontroll på for å begrense arbeid og byråkrati. Den vurderer heller ikke tiltakenes konsekvenser for brukertilfredshet i et helhetlig perspektiv.
Bedre alternativer som faktisk kan hjelpe
Mer målrettet og risikobasert kontroll av fakturaer, automatisk krysskontroll mot vedtak før betaling, og raskere etterkontroller av reparasjonskrav vil kunne redusere feilutbetalinger uten å kvele tjenestene. Styrket avtaleoppfølging av de 17 rammeverkspartnerne og klare krav til dokumentasjon ved reparasjoner er lavthengende frukter.
Når milliardene betales før noen sjekker kvitteringen, mister både skattebetalerne og de som trenger hjelp litt av tilliten.
