NAVs IT-satsing skrotet etter 723 millioner
Moderniseringsprogrammet skulle digitalisere NAV for over 3 milliarder, men ble stanset i 2013 etter at 723 millioner var brukt.

Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ingen dokumentert sprekk
Moderniseringsprogrammet skulle digitalisere NAV for over 3 milliarder, men ble stanset i 2013 etter at 723 millioner var brukt.

Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ingen dokumentert sprekk
NAVs plan om å digitalisere etaten for over 3 milliarder endte med at prosjektet ble stanset i 2013 — etter at 723 millioner var brukt og mye av gevinsten uteble.
Tallene i saken
Et program som skulle digitalisere NAV for over 3 milliarder ble stanset i 2013 — etter at 723 millioner allerede var brukt. Riksrevisjonen kritiserte styringen og gjennomføringen, og saken omtales som en av Norges største IT-fiaskoer. Resultatet: store kostnader og liten leveranse.
NAVs egen rapport anslår at opptil 340 millioner kan være direkte tapt. Det betyr at en betydelig andel av de 723 millionene ikke ga varig verdi. Riksrevisjonens kritikk av styring og gjennomføring peker på systemsvikt i prosjektstyring, ikke bare uflaks. Dette er klassisk offentlig prosjektrisiko: ambisiøse mål, mangelfull styring og dyr læring gjennom feil.
Store offentlige IT-fiaskoer koster mer enn regnskapet: tapte arbeidsplasser i leverandørleddet kan følge, kompetanse kan gå tapt når prosjekter stanses, og offentlig sektor bruker tid og kapasitet på å rydde opp framfor å levere service. I tillegg er det et tillitsproblem — både blant brukere som skulle fått bedre digitale tjenester og i leverandørmarkedet.
Når et offentlig digitaliseringsprosjekt mislykkes, blir ikke nødvendigvis behovet borte. Funksjoner må fortsatt leveres, ofte som midlertidige manuelle løsninger eller dyrere punktløsninger. Borgere kan oppleve fragmenterte tjenester, og kostnader og utslipp kan bli flyttet til senere stadier eller andre leverandører. Dette kan gjøre prosjektet regnskapsmessig stoppet, men reelt uavklart for brukerne.
Rapportene skisserer ikke fullstendig livsløpskostnadene for alternative løsninger, konsekvenser for leverandørmarkedet eller den langsiktige effekten på tjenestekvalitet. Transport, implementeringskostnader for avviksløsninger og økt importavhengighet av IT-kompetanse er også aspekter som bør med i helhetsvurderingen.
Før man går løs på milliardprosjekter må krav, styringsmodell og exit-strategi være krystallklare. Små, modulære leveranser, strengere fase-gjennomganger og krav om demonstrert verdi tidlig i prosjektet kunne ha redusert risikoen for økonomisk tap og forlenget lidelsen for brukerne. Ja, digitalisering trengs — men ikke for enhver pris.
Konklusjon: 723 millioner blafret bort i et halvfullt løfte om digital framtid — dyr lærdom, svak styring og en påminnelse om at store løfter krever bedre kontroll.
723 millioner brukt på å ikke bli digital – en imponerende dyr måte å stå stille på.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.