Ring 1 senkes ti meter for naboen i regjeringskvartalet — og staten bruker 3,6 milliarder på arbeidet, mens byrådet vurderer å nekte privatbilene adgang når tunnelen åpner igjen.
Tallene i saken
- Prosjektet koster 3,6 milliarder kroner.
- Veien senkes om lag ti meter av hensyn til sikkerheten i det nye regjeringskvartalet.
- Ring 1 stengte 1. juli 2024 og planlegges gjenåpnet sommeren 2026.
- Prosjektet ledes av Statens vegvesen.
- Kostnad per innbygger: rundt 649 kroner.
Dyr sikkerhet — for hvem?
Staten har besluttet å senke Ring 1 rundt ti meter av hensyn til sikkerheten til det nye regjeringskvartalet. Tiltaket koster 3,6 milliarder kroner og ledes av Statens vegvesen. Det er et tydelig eksempel på at store tilpasninger i byinfrastrukturen i praksis blir drevet av behovene til én nær nabo.
Hva skjer når jobben er gjort?
Når tunnelene etter planen åpner igjen sommeren 2026, vil regningen være betalt. Samtidig uttaler Oslos miljø- og samferdselsbyråd at privatbiler ikke bør slippe tilbake i tunnelen, og flere partier mener veien gjennom sentrum ikke trengs. Dermed kan staten ende opp med å finansiere en ombygging som ikke gir gjenbruk for biltrafikk i samme omfang som før — en klassiker innen offentlig planlegging: bygge først, avgjøre bruken senere.
Effekt eller symbolpolitikk?
Hvis planen om å stenge Tunnelene for privatbiler blir gjennomført, reduseres den direkte trafikkgevinsten av prosjektet. Da blir regjeringskvartalets sikkerhetsbehov alene grunnlaget for en kostnad på 3,6 milliarder. Det løfter spørsmål om hvor stor del av samfunnsnytten som faktisk tilfaller allmennheten versus én enkelt tiltakshaver.
Samfunnskostnader som bør vurderes
Store infrastrukturgrep har ringvirkninger: omkjøringer og endret trafikkmønster kan gi økt press på andre gater, endret kollektivtrafikk, og påvirke tilgjengelighet for handel og tjenester i sentrum. Investeringen kan også være mindre nyttig hvis bruken av tunnelen strupes etter ombyggingen. Det er grunn til å tenke gjennom alternativ bruk av midlene hvis formålet blir å redusere biltrafikk — for eksempel styrket kollektivtilbud, sykkelekspress eller gågateinvesteringer.
Det som ikke er vurdert nok
Kilden oppgir ikke detaljer om helhetlige kost-nytte-vurderinger for ulike scenarier: gjenåpning for ordinær trafikk versus permanent stenging for privatbiler. Livsløpskostnader, vedlikehold, konsekvenser for kollektivtrafikk og næringslivets tilgang til sentrum blir ikke gjengitt i oppsummeringen. Heller ikke eventuelle alternative sikkerhetstiltak med lavere prisnivå er belyst.
Bedre alternativer som burde vært på bordet
Før staten låser 3,6 milliarder til en løsning som kanskje ikke brukes til biltrafikk, burde beslutningstakere sammenligne tiltak opp mot hverandre: mindre inngrep kombinert med strammere trafikktiltak, investering i kollektiv- og sykkelkapasitet, eller midlertidige sikkerhetsløsninger mens en helhetlig plan for sentrum utarbeides.
Å betale 3,6 milliarder for å senke en vei som noen ønsker stengt er i beste fall dårlig planlagt offentlig pengebruk — og i verste fall et dyrt monument over manglende helhetsvurdering.
