T-banen til Fornebu har vokst fra et anslag på 4,5 milliarder i 2013 til en styringsramme på 27,5 milliarder kroner.
16,2 mrd. kr
27,5 mrd. kr
69,8 % budsjettsprekk
Fornebubanen kostet langt mer enn planlagt: et prosjekt som i 2013 ble anslått til 4,5 milliarder, har fått en styringsramme på 27,5 milliarder i 2024–2025 — og en øvre kostnadsramme på 31,2 milliarder.
Tallene i saken
Dette er ikke bare «dyrere enn planlagt» — det er en tidobling i forhold til opprinnelig anslag fra 2013 til 2024–2025. Hver gang styringsrammen skyter i været, øker også regningen for skattebetalerne og for andre prioriteringer i kommunen.
Oslo kommunerevisjon peker på svak kontraktsoppfølging. Det forklarer delvis hvordan kostnadene har vokst, men revisjonen gir ikke et fullstendig bilde av alle årsaker i faktaene vi har. Forsinkelser på Fornebu stasjon nevnes spesielt som en kilde til «nye milliardsprekker». Det gir inntrykk av at prosjektstyring og kontraktspraksis, ikke bare uforutsette tekniske forhold, har bidratt.
Store kostnadsøkninger betyr reelle valg: penger bundet i ett prosjekt er penger som ikke kan brukes på andre kommunale tjenester, skole, helse eller annen infrastruktur. Prosjektets økte pris kan også påvirke politisk handlingsrom og tillit til fremtidige store byggeprosjekter i Oslo.
Selv om banen kan gi transportfordeler, sier faktaene ingenting om netto samfunnsnytte eller om prosjektet reelt reduserer biltrafikk eller bare flytter kostnader og utslipp til andre sektorer. Vi kan heller ikke fra disse opplysningene vurdere livsløpskostnader, driftskostnader eller alternative løsninger.
Det foreligger ingen opplysninger i saken om sammenligning med andre transportalternativer, livssykluskostnader, kostnader ved forsinkelser for naboer eller næringsliv, eller hvilke sparetiltak som ble vurdert da kostnadsrammen ble justert. Vi vet heller ikke hvilke kontraktsmessige grep som kunne ha begrenset sprekkene.
Strammere kontraktsoppfølging, klare insentiver for tids- og kostnadsrammer, og løpende ekstern revisjon underveis er tiltak som ofte reduserer risiko for sprekk. Også trinnvis utbygging eller vurdering av rimeligere tekniske løsninger kunne vært belyst.
Konklusjon: Et prosjekt som har vokst fra 4,5 milliarder til 27,5 milliarder viser tydelig at dårlig styring og forsinkelser kan gjøre kollektivprosjekter til dyre regnestykker for fellesskapet.
Prisen har kjørt fortere enn banen – og banen går fortsatt ikke.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.