Bane NOR betalte tidligere ansatte for å gå — og betaler dem nå som konsulenter igjen. Resultatet: Offentlige penger strømmer ut til eksterne eksperter samtidig som kritikerne varsler tap av kjernekompetanse.
Tallene i saken
- Bane NOR bruker nå rundt en halv milliard kroner i året på innleide eksperter.
- Gjennomsnittlig timepris for de innleide ekspertene: 1 432 kroner.
- Dette tilsvarer opptil tre millioner kroner per person i året.
- Kostnad per innbygger: rundt 90 kroner.
- Andelen togforsinkelser har økt fra 16 til 24 prosent siden 2016.
- Siden 2016 er finansieringen av norsk jernbane firedoblet.
Hva skjedde
På 2000‑tallet fikk ansatte i det som den gang het Jernbaneverket rause sluttpakker — blant annet opptil to års etterlønn og etablererstipend for å starte egne selskaper. Etter år med konkurranseutsetting og nedbemanning er mange av disse fagfolkene senere leid inn igjen av Bane NOR som konsulenter, ifølge kildene.
Dyrt og sirkelrundt
Det offentlige betaler nå rundt en halv milliard kroner årlig for innleie. Med en gjennomsnittlig timepris på 1 432 kroner og beløp oppgitt til opptil tre millioner per person per år, er dette en kostnadsmodell som i praksis kan gjøre tidligere faste og erfarne ansatte dyrere som eksterne konsulenter enn de var som lønnede medarbeidere.
Effekt eller omfordeling?
Tiltaket kan framstå som rask tilgang på kompetanse, men problemstillingen er om dette faktisk gir mer kapasitet eller bare flytter kostnader fra faste lønnsbudsjetter til konsulentregningen. Kritikere, blant dem forbundsleder Ove Carstensen i Delta Jernbane, peker på tap av kjernekompetanse som en hovedårsak til problemer i sektoren.
Samfunnskostnader å tenke på
Når offentlig sektor betaler høye timepriser til innleide, kan dette gi flere utilsiktede effekter: svekket intern kompetanse og kontinuitet, økt avhengighet av eksterne leverandører, og mindre insentiv for langsiktig kompetansebygging i egen organisasjon. Disse effektene kan i neste omgang svekke beredskap og øke sårbarhet ved tekniske utfordringer eller ved behov for rask omstilling.
Hva saken ikke har vurdert grundig
Kildene beskriver transaksjoner og trender, men gjør ikke fullstendige livsløps- eller kost‑nytte‑beregninger som sammenligner å ansette vs. å leie inn over tid. Det er heller ikke belyst hvordan innleien påvirker prosjektstyring, kvalitet over tid, transportmønstre eller importavhengighet av spesialkompetanse. Og selv om finansieringen av jernbanen er firedoblet siden 2016, forklarer ikke kildene hvorfor økt ressursbruk sammenfaller med flere forsinkelser.
Bedre alternativer
- Bygg og behold kjernekompetanse internt: målrettet omstilling framfor masseutflagging.
- Tydeligere krav til kunnskapsoverføring i konsulentkontrakter.
- Langsiktige ansettelser i kritiske fag fremfor kortsiktig innleie.
- Åpen rapportering på hva innleie faktisk leverer, målt mot faste stillinger.
Konklusjon: Å betale halve milliarden for å leie tilbake egne eksperter lukter mer av byråkratisk blindvei enn av smart ressursbruk — og koster oss alle rundt 90 kroner hver i året.
