Danseforestilling fikk publikum — og 3,4 millioner fra kulturrådet. For én produksjon var dette rundens desidert største enkelttildeling.
Tallene i saken
- 3,4 millioner kroner tildelt Nartmannsstiftelsen (Henriette Pedersen) over tre år (2008–2010) til «Animal Magnetism 1».
- Tilskuddet kom fra Norsk kulturfond via Norsk kulturråd etter prinsippet om armlengdes avstand.
- Totalt ble det delt ut 22 millioner kroner i denne runden for fri scenekunst – dans.
- Kostnad per innbygger (beregnet): rundt 1 kroner.
Stort beløp til én forestilling
3,4 millioner kroner til én danseforestilling var den klart største enkeltbevilgningen i denne runden. Når én aktør får en så stor andel av kaka, fortjener det oppmerksomhet — både kunstfaglig og samfunnsøkonomisk. Publikum fikk et scenisk prosjekt som drøftet «hysteria»-begrepet og menneskets likeverd; skattebetalerne fikk en høy enkeltkostnad.
Effekt eller symbolpolitikk?
Kulturrådet sier tilskudd går etter kunstfaglig vurdering og armlengdes avstand. Det betyr at beslutningen først og fremst er faglig begrunnet, ikke politisk. Men høy enkeltstøtte gir liten rom for andre prosjekter i samme runde: 3,4 millioner er en stor andel av en pott på 22 millioner.
Samfunnskostnader som sjelden synliggjøres
Store enkelttildelinger kan gi tapte muligheter: færre prosjekter får støtte, mindre geografisk eller tematisk bredde, og begrenset room for eksperiment fra andre utøvere. Det øker konkurransen om midlene og kan svekke mangfoldet i feltet — ikke fordi midlet er dårlig, men fordi fordelingen blir skjev.
Flyttes kostnader eller reell nytte?
Prosjektet satte tema på scenen, men det er forskjell på kunstnerisk verdi og samfunnsøkonomisk nytte. Støtten kan ha skapt kunstnerisk aktivitet, men den kan også ha vært en konto-overføring: offentlige midler finansierer produksjon som ellers kanskje ville funnet privat eller alternativ støtte. Det er ikke dokumentert her at støtte reduserer andre offentlige kostnader eller gir målbare samfunnseffekter utover selve produksjonen.
Hva saken ikke vurderer
- Samlet cost–benefit: ingen livsløps- eller publikumsøkonomisk analyse i kildene.
- Alternativer: ingen sammenligning med flere mindre prosjekter eller regional fordeling.
- Langtidseffekter: ingen dokumentasjon på varig publikumsvekst, eksport eller kompetansebygging.
- Transport, sceneteknikk eller indirekte kostnader for tilskuddet er ikke belyst.
Rimeligere, men like effektive alternativer
Å dele store enkeltbeløp i mindre tilskudd kan gi bredere kunstnerisk mangfold og flere arbeidsplasser i feltet. Midlertidige pilottilskudd, partnerskap med regionale scener eller krav om samsøknad kan spre støttegevinsten uten å nødvendigvis redusere kunstnerisk kvalitet.
Konklusjon: En kunstnerisk satsing med tydelig verdi for scenen, men også en offentlig pengebruk som svekker bredden i feltet når én produksjon tar en så stor andel av potten.
