Riksrevisjonen: Staten har «svake insentiver» til å kutte i egne utgifter | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Annet
location_onOslo, Oslo
calendar_today2026
Riksrevisjonen: Staten har «svake insentiver» til å kutte i egne utgifter
I Dokument 3:15 (2025–2026) fant Riksrevisjonen at mange statlige virksomheter har svake insentiver til å foreslå innsparinger. Nesten to tredjedeler oppgir at de i liten grad er motivert til å fremme kutt- eller effektiviseringsforslag i budsjettprosessen – blant annet fordi gevinsten ikke tilfaller dem selv.
calendar_todayPublisert: 1. august 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng–Ikke vurdert
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Staten har trang økonomisk horisont, men få av de som skal spare på pengesekken ser noen gevinst av det selv. Riksrevisjonen finner at nesten to tredjedeler av statlige virksomheter i liten grad er motivert til å foreslå innsparinger.
Tallene i saken
Nesten to tredjedeler oppgir at de i liten grad er motivert til å fremme kutt- eller effektiviseringsforslag.
Rapporten: Dokument 3:15 (2025–2026), offentliggjort 10. juni 2026.
Anbefaling: Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bør legge til rette for fleksible finansieringsordninger.
Det største problemet: gevinstene går ikke dit tiltaket gjøres
Riksrevisjonen peker på at en viktig årsak til manglende forslag er at eventuelle gevinster ikke nødvendigvis tilfaller virksomheten som gjennomfører effektiviseringen. Resultatet blir at det lønner seg å la pengene stå urørt — selv om staten samlet sett kunne spart.
Effekt liten eller bare omfordelt?
Når de som skal levere forslag ikke har insentivene, blir politikkens virkemidler viktige. Rapporten advarer om at uten mekanismer for å frigjøre ressurser fra mindre viktige områder, står staten dårlig rustet til å omprioritere. Det betyr at tiltak risikerer å bli regnskapsmessige flyttinger fremfor reelle og varige effektiviseringer.
Samfunnskostnader som ikke teller i rapporten
Manglende insentiver kan gi flere konsekvenser: svekket evne til å møte økt press på offentlige finanser, færre midler til prioriterte kjerneoppgaver og tap av langsiktig moderniseringskraft. Det handler både om dårlig ressursbruk og om svekket fleksibilitet i møte med økte utgifter til blant annet helse, eldreomsorg og forsvar.
Hva rapporten ikke går i detalj på
Riksrevisjonen anbefaler bedre finansieringsordninger, men rapporten isolerer ikke hvilke konkrete modeller som faktisk virker i praksis, eller hvordan endringer vil påvirke tjenestetilbud, intern organisering eller habilitet i prioriteringer. Livsløpskostnader, transportkonsekvenser eller eventuelle effekter på lokal tjenesteproduksjon er ikke detaljert belyst.
Bedre alternativer enn symbolpolitikk
Bedre insentiver kan være mer fleksible budsjettrammer, deling av gevinst mellom sentrale og lokale nivåer, eller klare regler for omdisponering av sparte midler. Digitalisering og effektivisering må kobles til konkrete belønningsmekanismer, slik Riksrevisjonen også anbefaler — kort sagt: få pengene til å bli en direkte fordel for dem som kutter.
En økonomisk slu stat krever at de som kutter, også får noe ut av det. Ellers blir spareplanene mest til pynt i budsjettet — som en sparegris uten myntåpning.
Konklusjon: Hvis det ikke lønner seg for virksomhetene, blir spareforslagene få — og staten mister muligheten til å omprioritere når presset øker.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Å be en offentlig virksomhet foreslå egne kutt er som å be katten vokte fløten – og nå har staten fått revisorbekreftet at katten ikke er særlig motivert. Når sparing ikke lønner seg for den som sparer, går gamle ordninger videre på autopilot.
