Skatteetaten kontrollerte 0,03 prosent av momsmeldingene manuelt | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Annet
location_onOslo, Oslo
calendar_today2025
Skatteetaten kontrollerte 0,03 prosent av momsmeldingene manuelt
Merverdiavgift utgjør over 500 milliarder kroner i statens inntekter årlig. Riksrevisjonen fant at antallet meldingskontroller er mer enn halvert siden 2013, og at bare 0,03 prosent av 1,4 millioner momsmeldinger ble kontrollert manuelt i 2024.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng75Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Merverdiavgiften som skulle være en sikker inntektskilde får minimal manuell kontroll — mens risikoen for svindel vurderes som høy av Skatteetaten selv.
Tallene i saken
Merverdiavgift utgjør over 500 milliarder kroner i statens inntekter årlig.
Riksrevisjonen: antallet meldingskontroller mer enn halvert siden 2013.
I 2024 ble 0,03 prosent av over 1,4 millioner innleverte momsmeldinger kontrollert manuelt (om lag 483 av 1 439 450).
Antallet utvidede kontroller som medførte endret fastsetting har falt om lag 66 prosent siden 2014.
Riksrevisjonen vurderte manglende etterlevelse av tilleggsskatt-bestemmelsene som kritikkverdig og anbefalte at Finansdepartementet sikrer et kontrollnivå bedre tilpasset risiko.
Lite kontroll på et stort område
Skatteetaten kontrollerte manuelt bare 0,03 prosent av momsmeldingene i 2024 — rundt 483 av 1 439 450 innleveringer. Det er et lavt aktivitetsnivå mot bakgrunn av at merverdiavgift utgjør over 500 milliarder kroner i statens inntekter. Riksrevisjonen peker også på at antallet meldingskontroller er mer enn halvert siden 2013, samtidig som etaten selv vurderer risikoen for unndragelse og svindel som høy.
Modeller uten etterlevelse gir svak håndheving
Rapporten viser at Skatteetaten kontrollerte få av meldingene som egne maskinlæringsmodeller pekte ut som risikable. Det gir et inntrykk av at teknologi og prioritering ikke henger sammen: modeller finner risiko, men manuell oppfølging uteblir.
Samfunnskostnader og svekket tillit
Når et kontrollnivå krymper mens skattegrunnlaget er stort, kan det gi flere konsekvenser: svekket etterlevelse, økt risiko for systematisk svindel, og svekket tillit til rettferdig forvaltning. Kostnadene kan bli både økonomiske og institusjonelle — for eksempel mer ressurser brukt senere ved behov for reparasjonsdrift og styrket kontroll, eller tap av troverdighet for Skatteetaten.
Effekt eller forskyvning?
Riksrevisjonen understreker at de 500 milliardene er størrelsen på området som kontrolleres for lite — ikke et dokumentert tap. Det betyr at redusert manuell kontroll ikke automatisk tilsvarer et direkte målbart inntektstap i rapporten, men det åpner for at risiko og uoppdagede feil kan være høyere enn ønskelig. Mindre kontroll kan dermed i praksis flytte kostnader til senere (utredning, rettsprosesser, etterberegninger) eller skjule hvor stort problemet er.
Hva rapporten ikke har dekket grundig nok
Riksrevisjonen påpeker svikt i praksis og etterlevelse, men følgende perspektiver kommer ikke detaljert fram i sammendraget: livsløpskostnader ved lav kontroll (langsiktig oppfølgingsbehov), konkrete beregninger av mulig tap, og alternative prioriteringsmodeller for kontrollinnsatsen. Rapporten dokumenterer heller ikke at alle risikomerkede saker ville gitt økonomisk gevinst ved kontroll — bare at mange slike saker ikke ble fulgt opp.
Bedre alternativer enn symbolpolitikk
Bedre samsvar mellom risikovurdering og faktisk oppfølging er et åpenbart første skritt: følg opp sakene maskinlæringen peker ut. En tydeligere etterlevelse av regelverket om tilleggsskatt når feil avdekkes, slik Riksrevisjonen anbefaler, vil styrke håndhevingens troverdighet. Også mer målrettet bruk av ressurser til meldingskontroller og klar rapportering om resultater fra kontrollene ville gjøre det lettere å vurdere om innsatsen virker.
Når staten kontrollerer nesten ikke, blir det vanskelig å stole på at systemet fanger opp de store feilene — og da er det skattebetalerne som sitter igjen med regningen.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Datamaskinen flagger de mistenkelige momsmeldingene, og så lar man stort sett være å se på dem. Å kontrollere 0,03 prosent av en halv billion kroner er omtrent som å sette opp fartskontroll én dag hvert tiende år.
