NH90-helikoptrene som aldri fløy nok – etter over 20 år hevet Norge hele kontrakten | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2022
NH90-helikoptrene som aldri fløy nok – etter over 20 år hevet Norge hele kontrakten
I 2001 bestilte Norge 14 NH90-helikoptre til fregatter og kystvaktfartøy. De skulle være levert i 2008 og fly 3 900 timer i året, men fløy i snitt bare 700. Sommeren 2022 hadde bare åtte kommet i endelig versjon, og regjeringen hevet hele kontrakten. Riksrevisjonen hadde allerede i 2018 kalt håndteringen «sterkt kritikkverdig».
calendar_todayPublisert: 8. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 3 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng82Komplett vanvidd
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Norsk bestilling på 14 avanserte NH90-helikoptre endte med at staten hevet kontrakten etter mer enn 20 år – og satt lenge uten maritim helikopterkapasitet.
Tallene i saken
Bestilt i 2001: 14 NH90-helikoptre.
Planlagt levering: innen 2008.
Planlagt årlige flytimer: 3 900.
Faktisk gjennomsnittlige flytimer fram til 2022: rundt 700 per år.
Sommeren 2022 var kun 8 av 14 levert i endelig versjon.
Regjeringen hevet hele kontrakten 9. juni 2022.
Riksrevisjonen i Dokument 3:5 (2018–2019) kalte håndteringen «sterkt kritikkverdig».
Forlik: NHIndustries betalte tilbake 305 millioner euro kontant, i tillegg til om lag 70 millioner euro innløst gjennom bankgarantier – til sammen rundt 4,4 milliarder kroner – og tok tilbake alle helikoptre, reservedeler og utstyr.
Erstatning: Norge anskaffet seks MH-60R Seahawk-helikoptre med en kostnadsramme på inntil 11,98 milliarder kroner.
Kontrakten fra 2001 lovet levering innen 2008 og 3 900 flytimer per år. I realiteten fløy helikoptrene i snitt rundt 700 timer årlig fram til 2022. Sommeren 2022 var bare åtte av de fjorten i endelig versjon. Etter mer enn to tiår valgte regjeringen å heve hele kontrakten.
Hvorfor effekten ble marginal
Forsvaret hadde faset ut Lynx-helikoptrene i 2014, og dermed stod Norge uten maritim helikopterkapasitet i årevis. Det betyr at den opprinnelige løfterammen om kapasitet i praksis ikke ble levert i den perioden den skulle ha betydning for beredskap og operasjoner.
Samfunnskostnader — hva offentlige penger gikk til
Kontrakten ble hevet etter et langvarig og kostbart oppgjør: staten fikk tilbake 305 millioner euro kontant pluss om lag 70 millioner euro via garantier, og NHIndustries hentet tilbake alle helikoptre og utstyr. Oppgjøret er beskrevet som rundt 4,4 milliarder kroner. Samtidig er det brukt penger på en ny anskaffelse: inntil 11,98 milliarder kroner for seks MH-60R Seahawk-helikoptre. Disse bevilgningene og oppgjørene er direkte kostnader, men det store økonomiske tapet kan også være indirekte: langvarig manglende kapasitet, omrokkering i forsvarsplaner, og ressursbruk på å rette opp et mislykket anskaffelsesløp.
Flytter vi problemet eller løser vi det?
Hevingen og forliket gir Norge nye helikoptre, men også betydelige kostnader. Å hente inn en annen løsning (MH-60R) er en erkjennelse av at NH90-anskaffelsen ikke leverte som planlagt. Det er ikke gitt at dette reduserer netto kostnad for samfunn og forsvar når man tar med tapt kapasitet i perioden og administrative kostnader ved å avslutte en langvarig kontrakt.
Hva saken ikke vurderer grundig nok
Saken beskriver leverings- og oppfølgingssvikt og sluttoppgjør, men gjør ikke fullstendig rede for flere viktige sider: livsløpskostnader for de ulike helikoptrene, konsekvenser for beredskap i årene uten maritim kapasitet, transport og logistikk ved bytte av system, eller alternative løsninger som kunne vært vurdert tidligere. Riksrevisjonens karakterisering av håndteringen som «sterkt kritikkverdig» peker nettopp på svak oppfølging og styring.
Hva som kunne vært gjort annerledes
Tidlig, aktiv styring og strengere oppfølging av leveranser kunne ha avdekket problemer før kapasiteten gikk tapt. Alternativt kunne en trinnvis anskaffelsesstrategi eller innleide interimsløsninger dempet tap av operativ evne etter at Lynx ble faset ut.
Konklusjon: En dyr og langvarig europeisk bomtur — endte med heving, tilbakelevering og flere milliarder i oppgjør, men også fortsatt store kostnader for norsk forsvarsevne.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Tjue år, fjorten helikoptre og en flåte som i snitt holdt seg på bakken fem av seks planlagte timer: NH90 ble et av de dyreste måtene å ikke ha helikopterberedskap på. Da kontrakten endelig ble hevet, satt vi igjen med pengene tilbake, helikoptrene ute av landet og regningen for seks nye på nesten tolv milliarder. Det eneste som virkelig fikk lettet, var leverandøren.
NHIndustries betaler den norske staten 305 millioner euro kontant, i tillegg til om lag 70 millioner euro som allerede er betalt gjennom bankgarantier. NHI tar tilbake alle helikoptre, reservedeler og utstyr.
Staten krever 29 milliarder kroner fra NH Industries etter bomkjøpet av NH90-helikoptrene. Betalingen for helikoptrene, omtrent 6,5 milliarder kroner, kreves tilbake.
