Vi skal elektrifisere alt – men strømnettet er fullbooket fra Sognefjorden til Finnmark | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2025
Vi skal elektrifisere alt – men strømnettet er fullbooket fra Sognefjorden til Finnmark
Stortinget har bestemt at samfunnet skal elektrifiseres og næringslivet omstilles. Samtidig fant Riksrevisjonen i 2025 at strømnettet var fullbooket for nye storforbrukere i Innlandet og hele landet fra Sognefjorden til Finnmark. Prognoser tilsier 40 prosent høyere forbruk om 15 år – men nett bygges etter bestilling, ikke etter behov.
calendar_todayPublisert: 8. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 3 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng78Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Stortinget har sagt «elektrifiser alt», mens Riksrevisjonen fant at nettet er fullbooket fra Sognefjorden til Finnmark — og i Innlandet kan ikke kunder reservere over 5 MW. Kontrapunktet er at nettbygging skjer etter bestilling, ikke etter politiske ambisjoner.
Tallene i saken
Riksrevisjonen, Dokument 3:7 (2024–2025): kritikkverdig manglende nettkapasitet og styring.
Per september 2024 var nettet fullbooket for nye eller eksisterende forbrukskunder med uttak over 5 MW i Innlandet og i alle områder fra Sognefjorden til Finnmark.
Prognoser viser at strømforbruket kan øke med rundt 40 prosent de neste 15 årene.
Elektrifisering møter stengte dører
Politisk mål om massiv omstilling krever kraft. Riksrevisjonen sier kapasiteten er brukt opp for store forbrukere i store deler av landet. Når nye industri- eller næringsprosjekter ikke får reservere kapasitet, stopper omstillingen i praksis — uavhengig av målsettingene på Stortinget.
Hvorfor effekten blir liten eller utsatt
Nett bygges etter konkrete bestillinger, ikke prognoser. Resultatet blir at løfter om elektrifisering kan bli «papirrealistiske»: politiske mål uten tilhørende infrastruktur. Riksrevisjonen peker på manglende samordnet og helhetlig styring fra Energidepartementet.
Samfunnskostnader å være opptatt av
Manglende kapasitet kan medføre: tapte investeringsmuligheter, lange ventetider for næringslivskunder, økt importavhengighet av energi eller ferdigvarer, og at klimagevinster forskyves i tid eller geografisk. Det svekker også forutsigbarheten for arbeidsplasser og lokal verdiskaping.
Det som ikke er vurdert eller må løftes mer
Riksrevisjonen sier lite om helhetlige løsninger for å møte de modellerte forbruksøkningene: livsløpsvurderinger, lokal produksjon versus transporttap, fleksibilitetstiltak, lagring eller prioriteringsregimer. Heller ikke er det løsning på hvordan korte ventelister skal forenes med mål om rask omstilling.
Bedre alternativer enn å vente
Prioriter nettutvikling gjennom samordnet planlegging mellom departement, Statnett og nettselskapene. Stimuler fleksibilitet og lokal produksjon slik at etterspørselen kan møtes uten full nettutbygging overalt. Gi klare kriterier for hvem som får fortrinn ved knapp kapasitet — og gjør dette transparent.
Å elektrifisere alt uten å elektrifisere nettet er politikk uten verktøy — og det koster både tid og verdiskaping.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Vi har vedtatt at alt skal gå på strøm, at industrien skal reise seg og at Norge skal bli et grønt batteri – og så oppdager vi at halve landet står i kø for en stikkontakt. Nett bygges tydeligvis først når noen banker på og spør pent, ikke fordi vi visste at forbruket ville eksplodere. Ambisjonene ligger i verdensklasse; nettet ligger og venter på bestilling.
«Kritikkverdig» er nest sterkeste grad av kritikk som Riksrevisjonen opererer med. De tre forholdene som trekkes fram er at det ikke er nok kapasitet i strømnettet, at Energidepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler, og at reguleringen av Statnett og nettselskapene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at investeringer blir gjort i tide.
Prognoser viser at strømforbruket kan øke med rundt 40 prosent de neste 15 årene. Nettkapasitet bygges først og fremst ut etter konkrete bestillinger og ikke ut fra forventninger om framtidig kraftbehov. Energidepartementet har ikke sørget for en samordnet og helhetlig styring av nettutviklingen.
