InterCity-utbyggingen sprakk med over 63 milliarder, men hvem betaler regningen? Riksrevisjonen konkluderer i 2021: Bane NOR hadde ikke god nok kostnadskontroll, og departementet fikk for lite styringsinformasjon.
Tallene i saken
- Kostnadsøkning for 14 InterCity-prosjekter: 63 000 000 000 kr
- Økning uttrykt i rapporten: nær 43 prosent
- Totalt anslått kostnadsnivå for prosjektene: over 211 milliarder kroner
- Follobanen alene: rundt 35 milliarder kroner
- Kostnad per innbygger (redaksjonens utregning): rundt 11 351 kroner
Hva skjedde?
Riksrevisjonen undersøkte Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer og fant at kostnadsanslagene for de 14 InterCity-prosjektene hadde økt betydelig. Til tross for at Bane NOR hadde et mål om å redusere utbyggingskostnadene, viste prognosene netto kostnadsøkninger.
Hvorfor er dette mer enn dårlig budsjettstyring?
Rapporten sier direkte at Bane NOR ikke har et godt nok system for å måle produktiviteten og ikke har god nok kontroll med kostnadene i store investeringer. Samferdselsdepartementet fikk for lite styringsinformasjon til å følge opp effektiviteten. Det betyr at verken utførende etat eller politisk nivå har hatt nødvendig kunnskap til å gripe inn tidlig.
Samfunnskostnadene – hva Norge kan tape
Store kostnadsoverskridelser binder opp offentlige midler som kunne gått til helse, skole eller andre infrastrukturprosjekter. Økte investeringskostnader kan også føre til utsatt eller redusert omfang i andre prosjekter, økt behov for låneopptak eller høyere prioritering av drift fremfor nye investeringer. I tillegg kan uklare produktivitetsmålinger og svakt styringsgrunnlag svekke tilliten til store, framtidige investeringer.
Effekt eller bare flytting av problemer?
Rapporten peker på at prognosene endte i netto kostnadsøkninger til tross for mål om kutt. Det tyder på at tiltakene som var planlagt for å redusere kostnadene enten ikke var tilstrekkelige eller ikke fungerte i praksis. Økte regnskapstall kan være regnskapsmessige fremfor reelle effektiviseringer — problemet er at manglende styringsinformasjon gjør det umulig å skille modellberegnede gevinster fra faktiske kutt.
Hva rapporten ikke ser nok på
Riksrevisjonen kritiserer kostnadsstyringen, men saken reiser også spørsmål om livsløpskostnader, drift, vedlikehold, prioritering mellom prosjekter og hvilke alternative løsninger som ble vurdert. Rapporten sier også lite om transportpolitiske konsekvenser hvis deler av programmet må endres eller utsettes.
Bedre alternativer
Styrket krav til måling av produktivitet, tettere oppfølging fra Samferdselsdepartementet, klare milepæler og uavhengige revisjoner underveis er naturlige tiltak. Prioritering og åpenhet om konsekvenser for andre investeringer må inn i beslutningsgrunnlaget.
Når milliardene løper løpsk, holder verken god intensjon eller mål om kutt som dokumentasjon — Bane NORs utfordring er at kostnadsstyring og styringsinformasjon må være bedre enn gode intensjoner.
