20 års skolesatsing – likevel går hver tredje elev ut uten gode nok basisferdigheter | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Annet
location_onOslo, Oslo
calendar_today2026
20 års skolesatsing – likevel går hver tredje elev ut uten gode nok basisferdigheter
Riksrevisjonen (Dokument 3:17, 2025–2026) fant det «kritikkverdig» at norsk skole – tross om lag 20 års satsing og økte bevilgninger – ikke har klart å redusere andelen elever med svake grunnleggende ferdigheter. I 2022 var 31 prosent på laveste mestringsnivå i matematikk og 27 prosent i lesing.
calendar_todayPublisert: 2. august 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng–Ikke vurdert
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Skolesatsing i 20 år — men fortsatt går hver tredje elev ut uten gode nok basisferdigheter.
Tallene i saken
Riksrevisjonen: Dokument 3:17 (2025–2026), offentliggjort 16. juni 2026.
Om lag 20 års satsing og økte bevilgninger fra Stortinget uten ønsket effekt.
I 2022 var 31 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i matematikk.
I 2022 var 27 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing.
Andelen på laveste nivå har økt med 12–14 prosentpoeng siden 2015.
Norge har svakere resultater enn de nordiske nabolandene, Estland og OECD-gjennomsnittet.
Hva Riksrevisjonen sier kort
Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementet og kommunene ikke har lykkes med å redusere andelen elever med svake ferdigheter. Rapporten peker på svak statlig styring, manglende oppfølging og for lite kunnskap om effekten av tiltakene. Kritikken retter seg mot et 20-årig forløp — ingen av regjeringene de siste 20 årene går fri.
Hvorfor dette stikker i øynene
Til tross for langvarig satsing og økte midler står altså omtrent hver tredje elev igjen på laveste nivå i matematikk, og over en fjerdedel i lesing. Når andelen svake ferdigheter er høyere i 2022 enn i 2015 (en økning på 12–14 prosentpoeng), er det ikke et bilde av gradvis forbedring men av mål som ikke nås. At Norge ligger svakere enn nabolandene og OECD-gjennomsnittet forsterker inntrykket av et landsomfattende problem, ikke lokale enkeltfeil.
Samfunnskostnader å vurdere
Langvarig lav grunnkompetanse kan gi brede samfunnskostnader: svekket produktivitet, større behov for særskilt opplæring videre i skoleløpet, og utfordringer for ungdom som skal videre i arbeid eller utdanning. Hvis tiltak gir uklare eller dårlige dokumenterte effekter, kan økte ressurser ha blitt brukt uten å redusere problemet. Det handler både om reell læringsgevinst og om effektiv bruk av offentlige midler.
Effekten kan være liten eller feilrettet
Riksrevisjonen framhever at det er for lite kunnskap om effekten av tiltakene. Det betyr at mye av satsingen kan ha hatt begrenset eller ukjent pedagogisk effekt. I praksis kan tiltak ha blitt ufullstendig fulgt opp eller implementert forskjellig i kommuner, slik at nasjonale bevilgninger ikke har gitt enhetlig resultateffekt.
Hva rapporten ikke har eller ikke vurderer godt nok
Rapportens oppsummering peker på svak statlig styring og manglende effektmåling. Mangler som ofte trengs å belyses ytterligere, er for eksempel: helhetlige livsløpsvurderinger av tiltak, sammenheng mellom tiltak og lokale rammebetingelser, og hvordan ressursene fordeles og følges opp i praksis. Det nevnes heller ikke at kritikken ikke rammer én enkelt regjering — problemet strekker seg over to tiår.
Bedre alternativer og hva som bør prioriteres
Riksrevisjonens funn tyder på at framtidige satsinger bør ha klart målbare effekter og bedre oppfølging: systematisk evaluering, styrket kunnskapsgrunnlag om hva som virker i praksis, og mer presis styring og kontroll med gjennomføringen ute i kommunene. Tiltak uten dokumentert effekt bør skiftes ut til fordel for innsats med solid evidens og tydelig oppfølgingsansvar.
Konklusjon: Langvarig satsing uten effekt forplikter — offentlig penger må følge tiltak som faktisk dokumenteres å virke.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Tjue år, milliarder av kroner og utallige «satsinger» senere leser og regner flere elever dårligere enn før. Det er en imponerende bragd å bruke så mye på å bevege seg feil vei.
