Nesten 600 milliarder i innkjøpsmakt – klimakravene ble stort sett glemt | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Annet
location_onOslo, Oslo
calendar_today2022
Nesten 600 milliarder i innkjøpsmakt – klimakravene ble stort sett glemt
Det offentlige kjøper varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner i året, med et klimafotavtrykk på 16 prosent av Norges totale. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at denne markedsmakten i liten grad brukes til å redusere miljøbelastningen.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng70Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Det offentlige har nesten 600 milliarder kroner å styre etter klima, men Riksrevisjonen mener pengene stort sett får lov til å fortsette som før.
Tallene i saken
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner per år.
Klimafotavtrykket fra disse anskaffelsene utgjorde om lag 16 prosent av Norges totale i 2017.
Klima- og miljøkrav ble stilt i om lag halvparten av anskaffelsene av motorkjøretøy (2018–2019).
21 prosent av anskaffelsene som bruker miljø som tildelingskriterium oppfyller intensjonen om minimum 30 prosent vekting.
Markedsmakt som ligger ubrukt
Riksrevisjonen kaller det kritikkverdig at offentlige oppdragsgivere i liten grad bruker sin innkjøpsmakt til å minimere miljøbelastningen. Når staten og kommunene samlet kjøper varer og tjenester for nesten 600 milliarder, er det en betydelig mulighet til å påvirke produksjon og etterspørsel i grønn retning. At dette i praksis skjer i begrenset grad, er hovedpoenget i undersøkelsen.
Effekten er usikker og ofte begrenset
Tallene viser at klima- og miljøkrav bare ble stilt i omtrent halvparten av kjøretøyanskaffelsene. Når kun 21 prosent av miljøtilsiktede tildelinger har den anbefalte vektingen, blir signalet til markedet svakt. Resultatet kan bli marginal endring i utslipp, eller at kravene bare flytter kostnader uten å minske samlet miljøbelastning.
Samfunnskostnader som sjelden diskuteres
Manglende krav kan føre til svekket grønn industriutvikling og tapt kjøpekraft for bærekraftige leverandører. Offentlige innkjøp er også et virkemiddel for innovasjon; utnyttes det ikke, risikerer vi lavere norsk produksjon og økt importavhengighet over tid. I tillegg kan uklare eller ulovlige sertifiseringskrav skape rettslig usikkerhet og unødvendig ressursbruk for leverandører.
Hva Riksrevisjonen mener mangler
Undersøkelsen peker på behov for sentralt fastsatte minimumskrav på prioriterte områder og bedre koordinering mellom oppdragsgivere. Den dokumenterer også problemer med uforholdsmessige eller ulovlige sertifiseringskrav i praksis.
Hva som ikke er vurdert grundig nok
Rapporten dokumenterer praksis, men sier mindre om livsløpsvurderinger, transportkostnader ved leveranser, eller om endringer i etterspørsel vil føre til netto lave globale utslipp fremfor utslippsforskydning. Den diskuterer i begrenset grad konkrete alternative virkemidler for å få markedet til å levere grønnere løsninger.
Enkle bedre alternativer
Sentraliserte minimumskrav på prioriterte områder, klarere veiledning om vekting av miljøkriterier, og felles sertifiseringsstandarder kan gjøre anskaffelsene mer treffsikre. Mer koordinering mellom offentlige oppdragsgivere vil styrke kjøpekraften mot bærekraftige leverandører.
Offentlig sektor har nesten 600 milliarder i handlekraft — det er mulig å gi markedet et grønnere kart og kompass i stedet for et kart over ubrukte muligheter. Litt strengere krav ville trolig gitt mer enn et symbolsk klimaavtrykk; nå virker de fleste kravene som pynt på rapporten. Det er kritikkverdig at en så stor innkjøpsmakt i liten grad brukes for å redusere miljøbelastningen.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Det offentlige sitter på en innkjøpsmakt på nesten 600 milliarder, men glemte å bruke den på klimaet i halvparten av bilkjøpene. Verdens beste forhandlingsposisjon, brukt til å be høflig om ingenting.
