Nesten 600 milliarder i innkjøpsmakt – klimakravene ble stort sett glemt
Det offentlige kjøper varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner i året, med et klimafotavtrykk på 16 prosent av Norges totale. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at denne markedsmakten i liten grad brukes til å redusere miljøbelastningen.

Fakta
I Dokument 3:5 (2021–2022) undersøkte Riksrevisjonen grønne offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner per år, og klimabelastningen fra disse anskaffelsene utgjorde om lag 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk i 2017. Riksrevisjonen konkluderte med at offentlige oppdragsgivere ikke bruker denne markedsmakten i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen, noe som ble betegnet som kritikkverdig. Basert på anskaffelsesdokumenter kunngjort i 2018 og 2019 fant undersøkelsen at klima- og miljøkrav bare ble stilt i om lag halvparten av anskaffelsene av motorkjøretøy, at mange innkjøpere stiller uforholdsmessige og noen ganger ulovlige sertifiseringskrav, og at kun 21 prosent av anskaffelsene som bruker miljø som tildelingskriterium faktisk oppfyller intensjonen om minimum 30 prosent vekting. Riksrevisjonen anbefalte sentralt fastsatte minimumskrav på prioriterte innkjøpsområder og bedre koordinering. De nesten 600 milliardene er innkjøpsvolum – størrelsen på virkemiddelet som ikke utnyttes, ikke et tap.
Med et glimt i øyet
Det offentlige sitter på en innkjøpsmakt på nesten 600 milliarder, men glemte å bruke den på klimaet i halvparten av bilkjøpene. Verdens beste forhandlingsposisjon, brukt til å be høflig om ingenting.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.