Forsvarsmateriell fortsatte å kjøpe satellittkommunikasjonstjenester fra samme leverandør etter at rammeavtalen gikk ut i 2019 — og i 2025 fikk etaten en millionbot på nesten 2 millioner kroner.
Tallene i saken
- Gebyr fra KOFA: 1 985 000 kroner.
- Gebyrets størrelse i vedtaket: 14 prosent av anskaffelsens verdi.
- Rammeavtalen med Airbus Defence and Space utløp i 2019.
- Ny konkurranse ble kunngjort våren 2020, avlyst 8. juli 2020, og ingen ny avtale ble inngått.
- KOFAs vedtak datert 12. september 2025, sak 2025/0315.
- Klagen er innlevert av NSSLGlobal AS.
Hva skjedde?
KOFA konstaterer at Forsvarsmateriell fortsatte å kjøpe satellittkommunikasjonstjenester fra samme leverandør etter at den forrige rammeavtalen var utløpt i 2019. En ny konkurranse ble kunngjort, men avlyst sommeren 2020, og det ble ikke inngått noen ny avtale. Klagenemnda mener overtredelsen var «klar og grov» og at kjøpene etter avtalens utløp var forsettlige.
Hvor alvorlig er dette økonomisk?
En bot på 1 985 000 kroner er et konkret regnskapsmessig tap. KOFA satte gebyret til 14 prosent av anskaffelsens verdi, noe som understreker at nemnda vurderte overtredelsen som betydelig innen regelverket for offentlige anskaffelser.
Samfunnskostnader og konsekvenser
Ulovlige direkteanskaffelser kan gi flere typer samfunnskostnader: svekket konkurranse, tapte forretningsmuligheter for andre tilbydere (her: klager NSSLGlobal AS), og økt risiko for at offentlige midler ikke brukes mest effektivt. At Forsvarsmateriell selv innrømmer at anskaffelsen omfattes av regelverket, men viser til operative behov og kapasitetsutfordringer, tyder på at praktiske hensyn ble veid mot formelle krav.
Det er også et tillitsproblem: gjentatte eller grove brudd på anskaffelsesreglene kan svekke tilliten til at offentlige etater følger spillereglene — selv om gebyret er en konkret reaksjon.
Effekt eller forskyvning?
Kritikken fra KOFA handler om prosess og lovverk, ikke direkte om at tjenestene manglet eller var ineffektive. Dersom kjøpene var nødvendige av operative grunner, kan tiltaket ha sikret kontinuitet i kritisk kommunikasjon — men det skjedde uten konkurranse etter avtalens utløp. Dermed kan kostnadene være mer regnskapsmessige og konkurransemessige enn tekniske: problemet er at reglene ble brutt, ikke nødvendigvis at tjenesten sluttet å fungere.
Hva saken ikke vurderer
Sakens oppsummering slår ikke fast hvilke konkrete operative konsekvenser avlyste eller utsatte konkurranser hadde for beredskap eller kapasitet. Den gjengir heller ikke fullstendig hva alternative anskaffelsesløsninger ville kostet eller hvordan livsløpskostnader, importavhengighet eller nasjonal kapasitet påvirkes. Heller ikke er det i denne korte oppsummeringen beskrevet hvilke interne kapasitets- eller planleggingsfeil som førte til at konkurransen ble avlyst og ikke gjentatt.
Bedre alternativer
- Sørg for avløsningsplaner før rammeavtaler utløper, slik at operative behov kan dekkes uten å bryte regelverket.
- Styrk kapasitet og kriseberedskap i anskaffelsesavdelingene, så avlysninger og forsinkelser ikke ender i ulovlige direktekjøp.
- Bruk midlertidige rammeavtaler eller forlenget anskaffelsesprosedyre der regelverket tillater det, med dokumentasjon som tåler etterprøving.
En liten humoristisk bemerkning: Det er forskjell på å være «lojal kunde» og å bryte anskaffelsesreglene — kundekortet dekker ikke lovbrudd.
Konklusjon: Forsvarsmateriell betaler nesten 2 millioner kroner i gebyr for en overtredelse KOFA kaller «klar og grov» — etaten sikret tjenestekontinuitet, men gjorde det uten å følge reglene.
