Forsvaret handlet for 734 millioner kroner på rammeavtaler som formelt var utløpt. I praksis ble problemet løst ved å legge nye ordrelinjer på allerede åpne innkjøpsordrer — og noen ordrelinjer var ikke koblet til noen rammeavtale i det hele tatt.
Tallene i saken
- 734 000 000 kr bestilt av Forsvaret på rammeavtaler som var utløpt.
- 101 rammeavtaler var utløpt da bestillingene ble gjort.
- Riksrevisjonen gjennomgikk 90 av over 3 000 rammeavtaler inngått i 2014–2022.
- Forsvarssektoren brukte 27 milliarder kroner i 2022 under posten «andre driftskostnader».
- Kostnad per innbygger: rundt 132 kroner (beløpet delt på ca. 5,5 millioner innbyggere).
- Undersøkelsen ble lagt fram 15. oktober 2024.
- Funnene ble vurdert som «kritikkverdig»; oppfølging er varslet i 2027.
- Undersøkelsen dekket fem virksomheter: Forsvaret, Forsvarsmateriell, FFI, Forsvarsbygg og NSM.
- Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen uttalte: «De hadde også gjort bestillinger for 734 millioner kroner på 101 rammeavtaler som var utløpt på tid.»
Enkel løsning, tvilsom praksis
Rutinene var enkle: i stedet for å fornye eller inngå nye avtaler fortsatte man å bruke gamle bestillinger og legge på nye ordrelinjer. Noen ordrelinjer sto helt uten kobling til rammeavtaler. Det gjør det vanskelig å spore hva som faktisk er avtalt, og om reglene for offentlige anskaffelser er fulgt.
Hvor alvorlig er det? Ikke null, men usikkert
Riksrevisjonen vurderte funnene som «kritikkverdig» og peker på manglende intern kontroll i Forsvarsdepartementet. Riksrevisjonen skriver også at de ikke kan utelukke at flere av kjøpene er ulovlige direkteanskaffelser. Det betyr at deler av praksisen kan være i strid med anskaffelsesloven — men undersøkelsen har ikke konkludert entydig på lovbrudd.
Samfunnskostnader å vurdere
Dette er ikke bare regnefeil i et regneark. Uklart regelverk og svake rutiner kan gi reelle samfunnskostnader: offentlig tillit svekkes, konkurranse kan bli skadelidende, og administrative ressurser bortøses på ettersyn framfor verdiskaping. At 734 millioner kroner er håndtert slik, er sløseri med skattebetalernes penger, selv om beløpet per innbygger i seg selv blir relativt beskjedent.
Hva undersøkelsen ikke sier
Riksrevisjonen gransket 90 av over 3 000 rammeavtaler — det gir et inntrykk, men ikke full oversikt. Undersøkelsen kommenterer ikke detaljene rundt livsløpskostnader, logistikk eller om bestillingene førte til forsinkelser i leveranser. Den sier heller ikke hvilke konkrete tiltak som skal sikre at dette ikke skjer igjen før oppfølgingen i 2027.
Bedre alternativer enn å vente til 2027
En mer fornuftig linje er å kombinere bedre systemstøtte for innkjøp, automatisk varsling ved utløp av avtaler, strengere internkontroll og opplæring av innkjøpspersonell. Oppfølging i 2027 er nødvendig — men å vente tre år med å rette feil er ikke god styring.
734 millioner på avtaler som var gått ut på dato er dårlig oversikt og dyrt administrasjonsgrep — oppfølging i 2027 bør ikke være eneste svar.