IKT-programmet som skulle gi bedre sikkerhet – sviktet på nettopp sikkerhet | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
IT-prosjekterwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2026
IKT-programmet som skulle gi bedre sikkerhet – sviktet på nettopp sikkerhet
Program Felles IKT-tjenester for departementene skulle blant annet styrke IKT-sikkerheten. Riksrevisjonen fant vesentlige sikkerhetssvakheter, at ferdigstillelsen er utsatt fra 2025 til 2027, og at andelen interne ressurser falt til 12 prosent mot et mål på 50.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng75Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Program Felles IKT-tjenester for departementene skulle gi bedre sikkerhet — endte opp med sikkerhetssvakheter og forsinkelser.
Tallene i saken
Andel interne ressurser falt til 12 prosent i januar 2026 (mål: 50 prosent, senere nedjustert til 40).
Ferdigstillelse utsatt fra 2025 til 2027.
Kostnadsramme økt fra om lag 1,4 til om lag 2,2 milliarder kroner (ifølge sekundærkilder).
Riksrevisjonen undersøkte Program Felles IKT-tjenester for departementsfellesskapet og slo fast at programmet blant annet hadde som mål å styrke IKT-sikkerheten. Likevel fant revisjonen «vesentlige svakheter i sikkerhetsarbeidet»: sentrale sikkerhetsavklaringer ble stående uavklart over tid, og ved overlevering til Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) manglet grunnleggende sikkerhetsfunksjoner og dokumentasjon av sikkerhetstilstanden.
Ressursfall og ansvarsskifte
Andelen interne ressurser i programmet falt til 12 prosent i januar 2026 – langt under det opprinnelige målet på 50 prosent (senere nedjustert til 40). Samtidig overtok DIO ansvaret 1. januar 2025. Resultatet: et program som skulle styrke sikkerheten, men som ved oppstart hos ny ansvarlig manglet sentrale sikkerhetsforutsetninger.
Forsinkelse og prislapp
Ferdigstillelsen er skjøvet fra 2025 til 2027. Ifølge sekundærkilder er kostnadsrammen økt fra om lag 1,4 til om lag 2,2 milliarder kroner. Riksrevisjonen konkluderte med at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke sikret at sentrale etableringsaktiviteter var ferdigstilt ved DIOs oppstart, og ga saken karakteren kritikkverdig.
Hvorfor gir dette smått effekt der det betyr noe
Når et sikkerhetsprogram leveres videre uten grunnleggende sikkerhetsfunksjoner og dokumentasjon, er sjansen stor for at tiltakene blir etterslep heller enn umiddelbar forbedring. Forsinkelsen og lav andel interne ressurser tyder på at kompetanseoverføring og styring ikke fungerte etter intensjonen. Kort sagt: planlagt sikkerhetsgevinst risikerer å forbli teoretisk inntil de praktiske, grunnleggende avklaringene er gjort.
Samfunnskostnadene å være bekymret for
Økt kostnad uten dokumentert sikkerhetsforbedring: mer offentlige penger brukt, men usikker effekt på faktisk sikkerhet.
Lav andel interne ressurser kan svekke intern kompetanse og langsiktig evne til å forvalte kritisk infrastruktur.
Forsinkelse i ferdigstillelse kan utsette andre avhengigheter i departementsfellesskapet.
Hva Riksrevisjonen og saken ikke har dekket grundig nok
Rapporten påpeker mangler ved etablering og dokumentasjon ved overlevering, men saken reiser flere uklare punkt: hvordan påvirker lav internandel kompetansebygging i departementene? Hvilke konkrete sikkerhetsfunksjoner manglet ved DIOs oppstart? Hvilke alternativer ble vurdert for å unngå forsinkelse og kostnadsøkning? Disse spørsmålene må besvares for å vurdere om problemene er midlertidige eller tegn på dårlig helhetsstyring.
Bedre alternativer (uten å være partisan)
Sikre at sentrale sikkerhetsavklaringer og dokumentasjon er fullført før ansvarsoverføring.
Øke andelen interne ressurser eller sette klare planer for kompetanseoverføring ved lav internandel.
Tydelig milepælsstyring med krav om dokumenterte sikkerhetsleveranser før utbetaling eller overtakelse.
En liten humoristisk observasjon: et sikkerhetsprogram som mister mest av sine egne ressurser, ender fort opp med papirplater og store løfter — men ikke nødvendigvis låste dører.
Konklusjon: Her ble det brukt penger og tid på å bygge et sikkerhetsprosjekt som ved overlevering manglet fundamentale sikkerhetsfunksjoner — det er en kostbar feil som Riksrevisjonen betegner som kritikkverdig.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Et program med sikkerhet som selve formålet klarte hovedsakelig å demonstrere hvor usikkert det var. Da de nye eierne overtok, manglet både låsene og listen over hvor dørene var.
