Departementene sprengte IKT-rammen med 187 millioner kroner – og fortsatte handle som om ingenting hadde skjedd.
Tallene i saken
- Avtalt maksimalramme for IKT-konsulentkjøp: 600 millioner kroner.
- Faktisk overskridelse: 187 000 000 kroner (31 prosent over taket).
- Om lag 130 millioner kroner ble brukt gjennom avtalen etter 21. oktober 2024, altså etter at overskridelsen var kjent.
- Kostnad per innbygger (fordelt på ca. 5,5 millioner personer): rundt 34 kroner.
Hva skjedde?
Riksrevisjonen konkluderer: det er gjort avrop for 187 millioner kroner utover avtalens maksimale verdi, en overskridelse på 31 prosent. Den samme revisjonen mener dette bryter med anskaffelseslovens grunnleggende prinsipper og kan svekke allmennhetens tillit til forvaltningen.
Småtteffekten eller stor symbolverdi?
Å sette av 187 millioner ekstra på IKT-konsulenter kan gjøre noe nyttig — men risikerer også å være dårlig styring. Når departementer fortsetter å kjøpe for om lag 130 millioner kroner etter at overskridelsen var kjent, blir kontrollmekanismene tydelig svekket. Dette er mer regnskapsstyring enn tydelig prioritering.
Samfunnskostnadene
Selv uten tallfestet beregning er det åpenbart at overskridelsen kan gi flere kostnader: svekket tillit til offentlig forvaltning, dårligere styringssignaler internt i departementene og tap av press for mer konkurranse eller bedre priser. I tillegg kan videre uregulert kjøp flytte kostnader til framtidige budsjetter eller til andre tjenester.
Flytter vi bare problemet?
Det er uklart om ekstrautgiftene ga mer reell kapasitet i staten eller om oppgavene bare ble kjøpt billigere eller raskere uten bærekraftig plan. Riksrevisjonens kritikk handler om brudd på anskaffelsesprinsipper — ikke nødvendigvis om hvorvidt det tekniske resultatet var bedre. Dermed kan tiltaket ha flyttet kostnader og risiko uten å levere tilsvarende offentlig gevinst.
Hva er ikke vurdert her?
Rapporten dokumenterer overskridelsen og brudd på prinsipper, men gir ikke fullstendig svar på hvorfor behovene oppsto, hvilke alternativ som ble vurdert, eller hvilke konsekvenser overskridelsen har for langsiktig IKT-kompetanse i staten. Livsløpskostnader, importavhengighet eller om arbeid kunne vært løst internt er ikke omtalt i detalj i faktaene vi har.
Bedre alternativer
Mer transparente avrop, strengere løpende rapportering, og tidlig varsling når rammer nærmer seg, ville begrenset skade. Konkurranse om enkeltleveranser og vurdering av egenkompetanse kunne redusert behovet for ekstrakjøp. Kort sagt: bedre styring framfor billig symbolpolitikk.
187 millioner over taket viser at regelverk uten håndheving er bare fine ord på papir.
