Departementene sprengte et klart pristak på konsulentavtalen — og fortsatte å kjøpe etter skriftlig varsel om at videre avrop var ulovlig. Resultat: 187 millioner kroner utenfor avtalen, ifølge Riksrevisjonen.
Tallene i saken
- Avtalt maksimal verdi: 600 millioner kroner.
- Overskridelse: 187 millioner kroner (31 prosent).
- Totalt forbruk på avtalen: om lag 787 millioner kroner.
- Beløp brukt etter skriftlig varsel (oktober 2024): 130 millioner kroner.
- Avtale inngått av DSS: 12. april 2022.
- Riksrevisjonens rapport sendt til Stortinget: 20. juni 2025.
- DSS så høyt forbruk allerede i januar 2023.
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 34 kroner.
Hva skjedde?
DSS inngikk en rammeavtale for IKT-konsulenttjenester med et pristak på 600 millioner kroner. Riksrevisjonen konkluderer med at det ble gjort avrop for 187 millioner kroner utover dette, slik at totalen endte på om lag 787 millioner kroner. Revisjonen peker på at dette bryter med anskaffelseslovens grunnleggende prinsipper og kan utgjøre ulovlig direkteanskaffelse.
I oktober 2024 sendte DSS et skriftlig varsel om at videre avrop ville være i strid med reglene. Likevel fortsatte fem virksomheter å kjøpe: Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) og DSS selv. Til sammen 130 millioner kroner ble brukt etter varselet.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier: «Vi mener dette er en betydelig overskridelse. Beløpet på 187 millioner kroner kunne og burde vært konkurranseutsatt.»
Hvorfor effekten er problematisk
At et fastsatt tak på 600 millioner kroner blir overskredet med 31 prosent betyr at regelverket rundt konkurranse og likebehandling i praksis ble tilsidesatt. Når flere departementer kjøper videre etter et uttrykkelig varsel om at det er ulovlig, svekker det troen på at intern styring og kontroll fungerer.
DSS så allerede i januar 2023 at forbruket var høyt, men iverksatte ikke tilstrekkelige tiltak og lyste ikke ut ny konkurranse før halvannet år senere. Taket ble sprengt bare én måned etter at den nye prosessen startet.
Samfunnskostnader å vurdere
- Offentlige midler brukes uten konkurranse, hvilket kan gi dyrere løsninger og dårligere pris.
- Tilliten til offentlige innkjøp og etterlevelse av regelverk svekkes.
- Eksisterende leverandører får fortrinn uten å bli satt på prøve av markedet.
- Ressursbruk på å rette opp i etterkant (ny undersøkelse, mulig sanksjon) binder administrativ kapasitet.
Det som ikke er grundig belyst
Riksrevisjonen følger opp med en egen undersøkelse av styringen av programmet for felles IKT-tjenester, med resultater i 2026. Fram til da mangler vi en full gjennomgang av hvorfor avrop fortsatte etter varsel, hvem som hadde beslutningsansvar, og hvilke konsekvenser det får for fremtidig anskaffelsespraksis.
Rapporten peker på regelbrudd, men det gjenstår å få klarhet i interne beslutningsprosesser og eventuelle læringspunkter for å sikre at et pristak fungerer som nettopp en øvre grense – ikke et startskudd.
Bedre alternativer
- Stans av avrop umiddelbart når et tak er nådd eller et varsel foreligger.
- Konkurranseutsetting av de 187 millionene som Riksrevisjonen mener kunne vært konkurranseutsatt.
- Klarere rutiner for oppfølging fra DSS og tydelige sanksjoner ved brudd.
- Åpen rapportering til Stortinget om avrop og forbruk under rammeavtaler.
Når varselet om at bremsen er borte tolkes som gasspedal, må neste steg være reell konkurranse — på anbud, denne gangen.