Bane NOR-reformen ga dyrere drift – uten bedre punktlighet eller kostnadskontroll | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
SamferdselwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2024
Bane NOR-reformen ga dyrere drift – uten bedre punktlighet eller kostnadskontroll
Jernbanereformen skulle gi mer effektiv drift. I oppfølgingsundersøkelsen for 2024–2025 fant Riksrevisjonen at oppfølgingen fortsatt var «ikke tilfredsstillende» fire år etter den første rapporten: driftsstabiliteten hadde ikke bedret seg tross økte bevilgninger, og Bane NOR manglet fortsatt et godt nok system for å måle produktiviteten.
calendar_todayPublisert: 8. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng70Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Bane NOR-reformen skulle gi mer effektiv drift — i stedet viser Riksrevisjonen at drift og produktivitetsmåling fortsatt ikke er på plass, til tross for økte bevilgninger.
Tallene i saken
År: 2024
Virksomhet/etat: Bane NOR / Samferdselsdepartementet
Riksrevisjonens vurdering 2024–2025: Oppfølgingen var «ikke tilfredsstillende»
Tidligere rapport: Dokument 3:2 (2020–2021) med kritikknivået «kritikkverdig»
Status i 2024: Ingen forbedret driftsstabilitet til tross for økte bevilgninger
System for måling av produktivitet: Fremdeles ikke tilfredsstillende
Beløp oppgitt i saken: 0 kr
Kilder: Oppfølgingsundersøkelsen – Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer (2024–2025); Riksrevisjonen om Bane NOR: Fortsatt ikke god nok kostnadskontroll
Reform som ikke leverer
Riksrevisjonen konkluderer i oppfølgingsundersøkelsen for 2024–2025 at reformoppfølgingen fortsatt er «ikke tilfredsstillende». Fire år etter den opprinnelige kritikken fra Dokument 3:2 (2020–2021) pågår arbeidet med anbefalingene fortsatt. Det betyr at forventet effekt av reformen ennå ikke er realisert.
Bedre styring uten målbar produktivitet? Ikke helt.
Hovedlöftet var mer effektiv drift. Men Bane NOR mangler fremdeles et tilfredsstillende system for å måle produktiviteten, ifølge Riksrevisjonen. Uten troverdige måltall blir det umulig å dokumentere at økte bevilgninger faktisk gir mer effektiv bruk av pengene.
Dyrere drift uten bedre punktlighet
Riksrevisjonen peker eksplisitt på at driftsstabiliteten ikke hadde forbedret seg til tross for økte bevilgninger. Tidligere fant sin opprinnelige undersøkelse at punktlighetsmålet ikke ble nådd i 2018 og 2019, og at andelen punktlige tog ved endestasjonen ikke hadde økt i perioden 2017–2019. Reformen har altså ikke levert bedre punktlighet i den perioden som er vurdert.
Samfunnskostnadene — hva kan gå tapt?
Når en reform ikke gir bedret punktlighet eller målbar produktivitetsvekst, kan konsekvensene være indirekte og sammensatte: dårligere ressursutnyttelse, fortsatte kostnadsoverskridelser i prosjekter uten effektiv oppfølging, og svekket evne til å prioritere tiltak som gir størst nytte. Derfor er det rimelig å bekymre seg for tap av tillit, ineffektive investeringer og at problemer bare blir skjøvet fram i tid.
Flyttes problemet eller løses det?
Ifølge Riksrevisjonen pågår arbeidet med anbefalingene fortsatt, og det vil gå ytterligere tid før arbeidet med kostnadseffektivitet i investeringsprosjektene og driftsstabilitet i togtrafikken får effekt. Det tyder på at reformen så langt i stor grad har forskjøvet innsats uten å sikre dokumenterte forbedringer.
Hva mangler i vurderingene?
Rapporten viser svikt i oppfølging, men: det er ikke dokumentert her at nye styringssystemer eller konkrete tiltak er implementert og målt over tid. Uten et robust produktivitetsmål er det vanskelig å sammenligne tiltak eller vurdere alternativer. Livsløpskostnader, transporteffekter og helhetlig prioritering mellom drift og investeringer nevnes ikke som avklarte punkter i sammendraget.
Bedre alternativer
Før offentlige midler fortsetter å øke, bør krav om et tilfredsstillende produktivitetsmål være gjennomført. Konkret: fastslå klare, målbare indikatorer for drift og vedlikehold; tidfest implementering av tiltak; rapporter som viser effekter over tid. Ellers risikerer man mer byråkrati og flere økte bevilgninger uten dokumentert nytte.
Konklusjon: Reformen koster mer i praksis enn den leverer i punktlighet eller målt produktivitet — og oppfølgingen er fortsatt «ikke tilfredsstillende».
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
En reform som skulle gjøre jernbanen mer effektiv, endte med å bli målt av en revisjon som fortsatt ikke kan måle om den ble mer effektiv – fordi systemet for å måle det aldri kom på plass. Fire år og økte bevilgninger senere står togene like presist som før. Det eneste som er forbedret med sikkerhet, er kostnadene.
Riksrevisjonen konkluderer med at Bane NOR har hatt en lite tilfredsstillende oppfølging av funnene fra rapporten fra 2020. De mener blant annet at driftsstabiliteten ikke har forbedret seg til tross for økte bevilgninger.
