Bane NOR-reformen ga dyrere drift – uten bedre punktlighet eller kostnadskontroll
Jernbanereformen skulle gi mer effektiv drift. I oppfølgingsundersøkelsen for 2024–2025 fant Riksrevisjonen at oppfølgingen fortsatt var «ikke tilfredsstillende» fire år etter den første rapporten: driftsstabiliteten hadde ikke bedret seg tross økte bevilgninger, og Bane NOR manglet fortsatt et godt nok system for å måle produktiviteten.

Fakta
I den opprinnelige undersøkelsen i Dokument 3:2 (2020–2021), som fikk kritikknivået «kritikkverdig», fastslo Riksrevisjonen at Bane NOR fortsatt ikke hadde et godt nok system for å måle produktiviteten i drift og vedlikehold, at punktlighetsmålet ikke ble nådd i 2018 og 2019, og at andelen punktlige tog ved endestasjonen ikke hadde økt i perioden 2017–2019. I oppfølgingsundersøkelsen for 2024–2025 konkluderte Riksrevisjonen med at oppfølgingen var «ikke tilfredsstillende»: fire år etter den opprinnelige rapporten pågikk arbeidet med anbefalingene fortsatt, og det ville gå ytterligere tid før arbeidet med kostnadseffektivitet i investeringsprosjektene og driftsstabilitet i togtrafikken ville få effekt. Bane NOR hadde fremdeles ikke et tilfredsstillende system for å måle produktiviteten, og driftsstabiliteten hadde ikke forbedret seg til tross for økte bevilgninger.