Avinors konsulentregning økte med over én milliard kroner — samtidig som sju sammenlignbare lufthavner kuttet kostnadene sine.
Tallene i saken
- Kostnader til ekstern konsulentbistand og eksterne tjenester økte med over 1 000 000 000 kr siden 2008.
- Riksrevisjonen: Avinors driftskostnader per passasjer økte kraftig i perioden 2010–2017.
- Samtidig: Sju sammenlignbare lufthavnselskaper hadde i snitt redusert sine driftskostnader per passasjer i samme periode.
- Kostnad per innbygger (beløpet delt på ca. 5,5 millioner): rundt 180 kroner.
Hva skjedde?
Riksrevisjonen gransket Avinor AS (rapport lagt fram i sesjonen 2018–2019) og fant at driftskostnadene per passasjer gikk opp i 2010–2017. Spesielt pekte revisjonen på at kostnader til ekstern konsulentbistand og eksterne tjenester hadde økt med over én milliard kroner siden 2008. Samtidig hadde syv sammenlignbare lufthavnselskaper i snitt klart å kutte kostnadene per passasjer.
Hvorfor er dette et problem?
Når en statlig aktør får sterk økning i bruk av eksterne konsulenter mens andre lignende selskaper kutter, utfordres både kostnadskontroll og tillit til forvaltningen av offentlige midler. Riksrevisjonen konstaterer at Avinor mangler tilstrekkelig oversikt over hva samfunnsoppdraget og samfunnspålagte oppgaver faktisk koster — noe som gjør god kostnadskontroll krevende.
Samfunnskostnadene å tenke på
Økt eksternbruk kan gi flere typer kostnader utover selve regningen: svekket intern kompetanse, avhengighet av konsulenthus, mindre kontroll over langsiktige driftsvalg, og en regnskapsmessig flytting av oppgaver fra fast ansatte til eksterne. Dette kan igjen gjøre det vanskeligere å etterspørre effektive, helhetlige løsninger for luftfartsinfrastrukturen.
Gir det reell effekt eller bare flytting av regninger?
Tallene viser en ren kostnadsøkning på eksterne tjenester; Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om økte eksterne utgifter reflekterer bedre tjenester eller bare kjøp av kapasitet som tidligere kunne vært løst internt. Uten klar oversikt over hva samfunnsoppdraget koster, er det vanskelig å dokumentere at pengene gir reell merverdi for luftfartssikkerhet eller driftseffektivitet.
Hva mangler i vurderingen?
Rapporten peker selv på manglende oversikt: vi mangler detaljert gjennomgang av hva konsulentenes arbeid faktisk leverte, livsløpskostnader for tjenester, konsekvenser for intern kompetansebygging, og om økt bruk av eksterne tjenester har redusert beredskap eller økt avhengighet. Transporteffekter, import av tjenester versus lokal kapasitet, og alternativer for kostnadsreduksjon er ikke fullstendig utredet i den gjengitte oppsummeringen.
Bedre alternativer
- Bygg intern kompetanse for kjerneoppgaver fremfor gjentatte eksternkjøp.
- Krav om tydelig kost-nytte-rapportering for alle større konsulentkontrakter.
- Benchmark mot de sju sammenlignbare lufthavnene for å identifisere konkrete tiltak som ga kostnadsreduksjon.
Avinor får kritikk ikke for å bruke konsulenter i seg selv, men for å gjøre det uten god oversikt og kontroll — noe skattebetalerne betaler for. Litt mindre konsulentmøte, litt mer håndverk i egen husstand, så sparer vi kanskje både penger og forklaringsronder.
Offentlig styring trenger dokumentert verdi — ikke bare større fakturaer.
