Statens vegvesen valgte cortenstål til midtrekkverk på E6 nord for Eidsvoll – til tross for intern advarsel om at stålet ikke ville holde. Rekkverket rustet mer enn ventet, og utskiftingen som startet i 2024 er anslått å koste rundt 300 millioner kroner.
Tallene i saken
- Utskifting anslått til rundt 300 000 000 kr
- Kostnad per innbygger: rundt 54 kroner
- Sted: E6 nord for Eidsvoll, blant annet ved Espa i Stange
- År for oppstart av siste utskiftingsarbeid: 2024
- Det fantes dokumentasjon fra 2010 som viste at stålet ikke hadde forventet levetid
- Etaten stoppet bruken internt, men valgte likevel å gå videre med et pilotprosjekt fire år senere
- Statens havarikommisjon har kritisert Vegvesenets håndtering
Feil valg – og dyr læring
Dokumentasjon fra 2010 viste at cortenstålet i rekkverket ikke hadde den forventede levetiden. Likevel ble pilotprosjektet gjennomført videre, og resultatet ble et rekkverk som «rustet i stykker». Å bytte det ut kostet staten dyrt: rundt 300 millioner kroner i utskifting.
Svak effekt, stor regning
Det virker å være liten sammenheng mellom beslutningen og gevinstene når materialet ikke holder som antatt. Det er i praksis en regnskapsmessig seier for den som ville prøve nytt materiale – men en klar tapssak for fellesskapet som må betale utskiftingen.
Samfunnskostnadene
Når etaten bruker penger på å rette opp i egne feil, går offentlige midler vekk fra annet: vedlikehold, nye tiltak eller annen trafikksikkerhet. I tillegg kan tid brukt på utskifting forlenge perioden med redusert beredskap eller midlertidige løsninger langs E6. At prislappen tilsvarer rundt 54 kroner per innbygger gjør feilen konkret for skattebetalerne.
Hva saken ikke sier nok om
Lite er sagt om livsløpsvurderinger: var total miljø- og kostnadseffekt over rekkverkets levetid vurdert, inkludert transport, gjenvinning og alternativ materialbruk? Hvilke kostnader fulgte av midlertidige tiltak under utskiftingen? Og var alternativene til cortenstål – som tradisjonelle materialer eller andre overflatebehandlinger – grundig nok utredet før pilotbeslutningen?
Bedre alternativer (kort og konkret)
- Fullstendig livsløpsanalyse før store pilotprosjekter.
- Tydeligere krav om oppfølging etter interne advarsler.
- Bruke pilotprosjekter i mindre skala eller på et testområde før hovedtraséen.
Av og til koster det mer å være eksperimentell enn å være konservativ. I dette tilfellet ble «prøving og feil» en regning på rundt 300 millioner kroner. Litt færre «feil» hadde gjort E6 tryggere – og lommeboka litt tykkere.
Konklusjon: Et internt stopp fra 2010 ble ikke fulgt opp i praksis, og resultatet ble en kostbar utskifting for fellesskapet.
