Fire dansere fikk 860 000 kroner for å «samhandle» med gris i Gudbrandsdalen
Tallene i saken
- Tittel: Fire dansere fikk 860 000 kroner for å «samhandle» med gris i Gudbrandsdalen
- Støtte fra Norsk kulturfond / Kulturrådet: 860 000 kr (opplyst av Gudbrandsdølen Dagningen og gjengitt av Sløseriombudsmannen)
- Forestillinger med dølagris på Grov gård i Sør-Fron: 26.–27. juli 2025
- Prosjekt under utvikling siden 2023
- Kunstnere/medvirkende: koreograf Sudesh Adhana; dansere Ole Marius Støle, Cecilie Lindeman Steen og Martine Bentsen; billedkunstner Anna Widén; komponist Jon Balke
- Kilder: prosjektbeskrivelse; Harpefoss Kunstarena; podkast Sløseprat (episode 042)
Hva skjedde?
Et scenekunstprosjekt kalt «Dryades & Oreades» beskrives som posthumanistisk og skulle la dansere «samhandle» med dyr på like vilkår. Ifølge omtale i Gudbrandsdølen Dagningen og Sløseriombudsmannen skal prosjektet ha mottatt 860 000 kroner i støtte fra Norsk kulturfond / Kulturrådet. Sommeren 2025 gjennomførte gruppen forestillinger med den nær utryddede griserasen dølagris på en gård i Sør-Fron.
Hvorfor vekker dette reaksjoner?
Kort versjon: offentlig støtte til forestillinger hvor mennesker «samhandler» med truet husdyr på en gård, presentert som posthumanistisk scenekunst, har provosert. Kritikken handler både om prioritering av midler og hva slags kunstprosjekt som får støtte. Adhana har sagt prosjektet ikke fikk «en million kroner en gang», og at fire personer derfor ikke kan holde på i mange år — et innrømmelse av at summen er begrenset.
Effekt: Kunst eller symbolpolitikk?
Prosjektet markedsføres som en utforskning av verdenssyn (fra antroposentrisk til posthumant). Hvor mye publikum og lokalsamfunn dette når, og hvilken varig effekt det har for bevaring av dølagris eller folks holdninger, er ikke dokumentert i kildene. Støttebeløpet går til kunstnerisk utvikling og produksjon, men om det tilsvarende bidrar til konkret bevaringsarbeid eller lokal matproduksjon, er uklart.
Samfunnskostnader å tenke på
Offentlig støtte er begrenset; hver tildeling betyr færre midler til andre prosjekter. Mulige kostnader ved slike støttevalg kan være: prioritering vekk fra andre kulturtiltak med bredere rekkevidde, mindre midler til bevaringsprosjekter eller lokalt næringsliv, og et inntrykk av symbolpolitikk framfor praktiske resultater. Dette er vurderinger — ikke dokumenterte konsekvenser i kildene.
Hva har ikke kildene vurdert?
Prosjektbeskrivelsene og omtalen sier lite om livsløpsvurderinger, dyrevelferdsrapportering utover kunstnerisk intensjon, eller om pengene delvis gikk til praktiske tiltak for dølagrisen. Kulturrådets søkbare vedtaksbase dekker kun 2024–2026, og den nøyaktige tildelingen ligger utenfor denne visningen, ifølge omtalen — det betyr at detaljer om hva pengene konkret dekket ikke er lett tilgjengelig i kildene som er referert.
Bedre alternativer
Om målet er å bidra til truede raser eller lokalt landbruk kunne støtte blitt rettet mer eksplisitt mot bevaringsprogrammer, faglig samarbeid mellom bønder og forskere, eller publikumsrettede formidlingsprosjekter med dokumentert effekt. For kunststøtte kan strengere krav til transparens om hva midlene dekker gi bedre grunnlag for offentlig debatt.
Konklusjon: 860 000 kroner til et «samhandlings»-prosjekt med dølagris setter søkelys på kulturprioriteringer — dokumentasjonen i kildene viser hva som ble gjort, men mindre om hva pengene faktisk oppnådde for bevaring eller lokalsamfunn.
