Bane NOR bestilte en ekstern KS2-rapport som sier: øk rammen til drøyt 12 milliarder kroner — og internt var det allerede varslet kostnadssprekk og forsinkelse uten at Stortinget ble informert.
Tallene i saken
- Anbefalt kostnadsramme: 12 036 000 000 kroner (2024-kroner)
- Mer enn rammen i statsbudsjettet for 2026: nærmere 2,4 milliarder kroner ekstra
- Kostnad per innbygger (fordelt på ca. 5,5 millioner personer): rundt 2169 kroner
- Tiltak: dobbeltspor Sørli–Åkersvika (InterCity)
- Bestiller: Bane NOR; ekstern KS2 utført av Dovre Group
- Ifølge interne tall: kostnadssprekk og forsinkelse — Stortinget ble ikke varslet
- Kommune/fylke: Hamar, Innlandet; år: 2025
Hva anbefaler rapporten?
KS2-rapporten fra Dovre Group anbefaler å øke kostnadsrammen til 12 036 millioner kroner for InterCity-strekningen Sørli–Åkersvika. Det er en oppjustering på nesten 2,4 milliarder sammenlignet med rammen som ligger til grunn i statsbudsjettet for 2026.
Hvorfor effekten kan være begrenset
En større ramme kan sikre at prosjektet fullføres, men den løser ikke nødvendigvis hva som forårsaket sprekkene: planfeil, underbudsjettering, dårlig risikostyring eller uforutsette tekniske utfordringer. Å skyve mer penger inn uten dokumentert korrigering av grunnproblemene kan gjenta samme mønster.
Samfunnskostnadene
Flere milliarder ekstra betyr færre midler til andre samferdselstiltak eller offentlige formål. Det er en konkret mulighetskostnad: investeringer i veier, kollektivtrafikk andre steder eller vedlikehold kan bli skjøvet unna. Forsinkelser gir også indirekte kostnader i form av tapte tidsgevinster for reisende og usikkerhet i næringslivets planer.
Hva saken ikke har belyst
Rapporten og de interne tallene som er referert, sier lite om helheten: livsløpskostnader, transportmønstre før og etter åpning, klima- og miljøkonsekvenser av bygging, økt importbehov for materialer eller alternativer som trinnvis utbygging. Ikke minst mangler offentlig kommunikasjon: at Stortinget ikke ble varslet om avvik er et demokratisk problem som må forklares.
Bedre alternativer og krav
Før ekstra bevilgning bør det kreves: en åpen gjennomgang av hva som gikk galt, konkrete tiltak for bedre risiko- og kontraktstyring, og vurdering av om delvis utbygging eller omprioritering kan gi bedre samfunnsnytte per krone. Transparens overfor Stortinget og offentligheten er også nødvendig.
Å be om drøyt 12 milliarder og la Stortinget få brevet i posten etterpå er ikke god styring — det er dyr symbolpolitikk uten dokumentert garantier for at regningen blir sluttført riktigere neste gang.