De tre romerikskommunene Lillestrøm, Lørenskog og Ullensaker brukte til sammen 28,7 millioner kroner på tolketjenester i 2025, ifølge tall kommunene selv har lagt fram. Lillestrøm er den klart største posten: kommunen bestilte over 13 000 tolkeoppdrag i løpet av året, til en kostnad på 17,4 millioner kroner. Lørenskog brukte 5,3 millioner og Ullensaker 6 millioner kroner.
Utviklingen har vært bratt. I Lillestrøm har tolkeutgiftene økt med hele 212 prosent siden 2019. Av kommunens 17,4 millioner gikk fem millioner til tolking på arabisk, mens russisk og ukrainsk kostet henholdsvis nær to millioner og 1,6 millioner kroner.
Kommunedirektør i Lillestrøm, Bjørn Gudbjørgsrud, forklarer veksten med to hovedgrunner: strengere krav etter at tolkeloven trådte i kraft 1. januar 2022, og at kommunen har bosatt flere flyktninger. Tolkeloven pålegger offentlige organer å bruke kvalifisert tolk fra det nasjonale tolkeregisteret når det er nødvendig for rettssikkerhet og forsvarlig hjelp, og den setter ingen tidsgrense for hvor lenge en innbygger har rett på gratis tolk.
Saken har utløst politisk debatt. Ronny Røste i Lillestrøm Frp mener flere av dem som får tolk «strengt tatt burde klart seg uten», og partiet har foreslått at personer som har bodd i Norge i mer enn tre år, selv må betale for nødvendige tolketjenester. Dagens tolkelov har ingen slik grense. Tallene er hentet fra kommunenes egne regnskap og først omtalt av Romerikes Blad.
