Prosjektet ble vedtatt til om lag 7 milliarder, endte med en kostnadsramme på 8,5 milliarder og en etterevaluering i 2026 konkluderer med at det er «samfunnsøkonomisk klart ulønnsomt» — ifølge Menon Economics for Concept (NTNU). Bygget åpnet i september 2021.
Tallene i saken
- Vedtatt kostnadsramme i 2013: om lag 7 milliarder kroner.
- Tillegg: 150 millioner kroner i 2018 og 681,7 millioner kroner i 2019.
- Kostnadsramme i Prop. 125 S (2020–2021): 8,5 milliarder kroner.
- I tillegg 1,245 milliarder kroner til brukerutstyr (Prop. 125 S 2020–2021).
- Åpnet: september 2021.
- Etterevaluering (Menon Economics for Concept, 2026): styringsrammen overskredet med om lag 40 prosent; kostnadsramen overskredet med om lag 20 prosent; om lag to år forsinket.
- Menons konklusjon: prosjektet er samfunnsøkonomisk klart ulønnsomt med en beregnet merkostnad i størrelsesorden 14 milliarder 2026-kroner sammenlignet med nullalternativet.
- Kostnad per innbygger (redaksjonens utregning): rundt 1 532 kroner.
Hva saken handler om
Det nye veterinærbygget med senter for husdyrforsøk på Campus Ås er ett av statens største bygg for forskning og høyere utdanning. Statsbygg var byggherre. Bygget samlokaliserte Norges veterinærhøgskole (fra 2014 del av NMBU) og Veterinærinstituttet, og skulle gi moderne laboratorier, dyreklinikk og fasiliteter for husdyrforsøk.
Hvorfor effekten vurderes som liten eller usikker
Konklusjonen om at prosjektet er «samfunnsøkonomisk klart ulønnsomt» er en vurdering i Menons etterevaluering. Dette er en samfunnsøkonomisk sammenligning mot et nullalternativ — altså å ikke gjennomføre prosjektet slik det ble utført. Evalueringen peker på at bygget leverer moderne fasiliteter, men at gevinstene ikke har stått i forhold til den store investeringen. Samarbeidet mellom fagmiljøene ble heller ikke som forventet, og driftskostnadene er høye.
Samfunnskostnader og mulige konsekvenser
Store overskridelser og forsinkelser binder opp statlige midler og kan innebære betydelige alternativkostnader for forskning og utdanning. Høye driftskostnader øker de løpende offentlige utgiftene. At en etterevaluering finner et prosjekt samfunnsøkonomisk ulønnsomt indikerer at planlegging, risiko- og styringsrammer ikke holdt mål i dette tilfellet.
Hva evalueringen ikke nødvendigvis dekker
Menons tall er en samfunnsøkonomisk beregning mot et nullalternativ; det er viktig å merke seg hva som ikke automatisk følger av dette: livsløpskostnader over svært lang tid, konkrete gevinster for forskning og beredskap som kan være vanskelige å kvantifisere, og eventuelle ikke-økonomiske gevinster ved samlokalisering. Evalueringen rapporterer også at bygget leverer moderne fasiliteter.
Bedre alternativer og tiltak
Strengere kostnadsstyring, tydeligere styringsrammer og tettere oppfølging tidlig i prosjektet kan redusere risiko. Faseinndeling, vurdering av oppgradering av eksisterende bygg eller lavere ambisjonsnivå kunne vært alternativer som reduserer økonomisk eksponering.
Kilder: Menon Economics (etterevaluering for forskningsprogrammet Concept), Prop. 125 S (2020–2021), omtale i Forskerforum og Universitetsavisa.**
Med et glimt i øyet: Ett av landets dyreste forskningsbygg ble vedtatt til om lag 7 milliarder, fikk løft etter løft til 8,5 milliarder pluss utstyr, og endte i Menons regneark som «samfunnsøkonomisk klart ulønnsomt» — beundringsverdig konsekvent i sin evne til å gjøre budsjettoverskridelser til en helt egen kunstform.
Konklusjon: Evalueringen antyder at prosjektet sviktet på kostnadsstyring og prioritering — merkostnaden er ifølge Menon i størrelsesorden 14 milliarder 2026-kroner sammenlignet med nullalternativet.